Kun 1/3 av de elevene som blir henvist til psykiatrien for ADHD-mistanke får diagnosen. Flere og flere henvises pga konsentrasjonsvansker. Jeg ser at noen mener at skolene gjør det for å få mer ressurser, men i denne sammenhengen tror jeg heller vi bør gå i oss sjøl som foreldre.

Å være forelder er slett ikke noen lett oppgave. Vi melder oss på kurs for å dresseres hundene våre, men vi melder oss sjelden på kurs for å få hjelp til å oppdra ungene. Vi hører om tre-års trassalder, men ikke så mye om de andre trassaldrene som kommer ved jevne mellomrom… Unnfallenhet og ettergivenhet for manglende tilstedeværelse eller for å “slippe fighten” tror jeg er den vanligste årsaken til at ungene blir “tydelige” på skolen. Jeg fritar ikke meg sjøl heller i denne sammenhengen bare så det er sagt.

At vi nå i mye større grad enn tidligere “sykeliggjør” ungene våre fordi vi sjøl ikke har klart å sette tydelige nok rammer og regler, er et svært viktig varsko! Det bør tilbys foreldrekurs som en kan ta etter at helsestasjonen slipper taket i deg. Det trenger ikke være offentlige tilbud, men en tjeneste vi kjøper på lik linje med service på bilen og dressurskurs for hunden :-)

Saken i Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/nyheter/article3749110.ece

Noen ganger er jeg særlig fornøyd med den rødgrønne regjeringa (kilde www.sv.no):

Kunnskapsdepartementet strammer nå inn på adgangen til å ta ut verdier i barnehagesektoren. De offentlige bevilgningene til barnehagene skal komme barna og de ansatte i barnehagene til gode, ikke gjøre eierne rike, sier Lisbet Rugtvedt, statssekretær for SV i Kunnskapsdepartementet
Regjeringen vil at verdiene skal overføres til staten eller kommunen dersom den private barnehagen avvikles, for eksempel selges.

- Det viktigste med denne endringen er å sørge for at de offentlige midlene til barnehager kommer til barnehagene, barna og de ansatte i barnehagene til gode. Vi synes det er riktig at de 27 milliardene vi i dag bruker på barnehager skal gå til å drive barnehagene og ikke ende opp andre steder, sier SVs statssekretær Lisbet Rugtvedt.

- Man kan gjerne tjene seg rik på det om man skyter inn private midler, eller på et eller annet vis klarer å lage butikk av det. Men de pengene som de folkevalgte har bevilget til å drive barnehager, skal komme barna til gode, og ikke komme i lommen på eiere, sier hun.

Jeg er vel ikke overrasket over at høgreopposisjonen og enkelte av de private barnehageeierne protesterer. Men bør vi ikke alle være opptatt av at offentlige midler i størst mulig grad kommer brukerne til gode? Eller mener høgrepartiene at dette bare skal være et prinsipp som skal følges av og innenfor det offentlige, men ikke når private kommer inn i bildet?

Nrk-opslaget om saken finner du her

Blåbær er en av våre mest antioksidantrike bærsorter.

Antioksidanter beskytter cellene dine mot angrep fra skadelige stoffer, og hjelper på den måten kroppen din til å holde seg frisk. Blåbær er en av Norges vanligste planter, og vi finner den overalt i landet vårt. Det blåner i lyngen nå. Naturens egne råvarer er klare for høsting.

Ville bær er noe av det beste sommeren har å by på. Det er gratis å forsyne seg i skog og mark. Spis så mye du orker nå, og frys resten ned til vinteren.

Frosne bær er tilnærmet like bra som friske. Vil du gi kroppen den beste forutsetningen for god helse i vinter? Finn et spann og legg i vei.

Er det dårlig med blåbær på første turen, betyr det bare at du må gå flere turer. Se det posistive i det. Det kan være mange gode grunner til å prøve igjen. Du får en ny tur, du får mere trim og nye opplevelser. Nye muligheter til ro og stillhet – til å kjenne lukten av mose og planter og til slutt, nok bær.

Er det derimot rikelig med bær, da kan det også være gode grunner til å gå flere turer. Kjenner du noen som ikke har helse til å plukke, eller anledning til å plukke bær? Legg i vei. Du får en ny tur, du får enda mere trim og flere opplevelser og dobbel glede, glede ved å dele.

Trening kombinert med riktig kosthold gjør det enklere for kroppen å prestere maksimalt, hente seg inn, bygge seg opp og gjøre seg klar til ny innsats med friske bein! -og sansen for det gode liv.

God båbærtur!

Og her er noen tips:
Blåbærene smaker deilig rett fra busken, men hvem sier vel nei til nyrørt blåbær med sukker til vafler eller pannekaker? Blåbærpai. I fruktsalat. Smoothie med blåbær. Yoghurt med frokostblanding og blåbær. Blåbærkake. Blåbærsaft. Blåbærsyltetøy. Blåbærsoll. Blåbærvin. Havregrøt med blåbær eller du kan lage en te av bladene? Mmmmm….

En kvinne i 40-årene druknet lørdag i et basseng ved en bolig på Harestua.

Kvinnen, som er fra Nord-Norge, var på besøk og ble funnet druknet av huseieren.

Bassenget befant seg ved et privatbolig, men politiet kan ikke si noe mer om hva som har hendt.

Luftambulanse ble sendt til stedet og gjenoppliving ble forsøkt.

Politiet i Vestoppland fikk melding om drukningsulykken klokken 12.

Det er mange finurlige måter å drive lønnspolitikk på. Etter at EUs tjenestedirektiv ble vedtatt (i både EU og i Norge), vokser det frem en ny lønnskultur med et felles trekk. Dvs økte forskjeller – og hvor de som er lavest på stigen må betale prisen for ledernes økte lønninger. Grådigheten vil ingen ende ta – og kampene for å nedkjempe fagforeningene – og de som politisk står til venstresiden står høyt på dagsorden.

Fagforeningsknusing.
Fagforeningene i Europa søkes svekket gjennom å lage lover og avtaler som begrenser fagforeningens makt, kutte fradrag på selvangivelsene for fagforeningskontingenten, og gjøre lønnsnivået til de lavest lønnede så små/ gi arbeidstakere så lave stillingsbrøker at de ikke har råd til å betale fagforeningskontingent. Denne utviklingen i Europa kan gradvis få ringvirkninger i Norge også – spesielt som en følge av EØS-avtalen og innføringen av EUs tjenestedirektiv.

Finanseliten i Europa i store deler av Europa sørger for å eie de fleste mediene, ansette nyhetsredaktører som sensurerer vekk det meste av innlegg stoff som fra arbeidstakere/ fagforeninger/ de som politisk står på venstresiden politisk. Samt sørge for å ta inn minimalt med stoff/ medieomslag som berører de ”som sitter nederst ved bordet”. I den grad det tas inn stoff fra arbeidstakere/ fagforeninger/ blir disse ofte presentert på en ufordelaktig måte. I tillegg rettes det ofte sterke personangrep, og uriktig informasjon (falske rykter) om fagforeningsledere og folk på venstresiden, i et forsøk på å svekke deres troverdighet og posisjon.
Disse trekkene kjenner man også til her i Norge.

Lønnspolitikken
Nyliberalistenes lønnspolitikk er en slags apartheid-politikk. Det vil si at dersom du kommer fra en rik familie/ har høyere utdanning/ eller er rik – så skal det ikke være noen begrensninger på lønn og godtgjørelser (dvs lønn, bonuser, sluttpakker, pensjonsordninger, opsjoner, utbytter, helseforsikringer, frynsegoder osv osv). Eliten skal alltid bli møtt med særbehandling. ”Godt navn og rykte” i elitens bilde/ verden gir gode lånevilkår i banker og finansinstitusjoner, ofte gode kjøpsbetingelser i forretningskjeder, og kommunene legger ut rød løper dersom de kommer og bygger ned strandsoner osv. I tillegg lager politikerne til ordninger med nullskatt for enkelte, smutthull i forhold til arveavgifter, skattelettelser osv som ytterligere gir disse fordeler. I tillegg åpner man for kvotetildelinger – som bare de rike har råd til (fiskekvoter, klimakvoter o.l) – slik at hele nasjonens felles ressurser sikres på elitens hender.

Mens de yrkene som i hovedsak rekrutterer de med midlere/ lavere utdanning og lønn (formue), opplever en lønnsutvikling – hvor de blir hengende stadig mer og mer etter eliten, det offentlige kutter i offentlige pensjonsordninger/ private gir de dårligste pensjonsordningene til sine ansatte, lønns- og arbeidsvilkår forringes – spesielt arbeidstidsordningene og godtgjørelser knyttet til disse. Samfunnet gjøres mer døgnåpne, slik at arbeidstakere blir forhindret fra å delta på politiske møter, fagforeningsmøter o.l – dvs på steder der hvor de kan stille krav/ gi uttrykk for hvordan de har det i forhold til jobb/ inntekt. Sykelønnsordningene er under konstant press, og det å gjøre stadig fremstøt for å svekke stillingsvern og beskyttelsen av ferie og fritid. Og ikke minst – svekke fagforeningens streikerett og muligheter for sympatiaksjoner. Arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning opplever med andre en massiv sosial dumping – ofte i konkurranse med billig (legal/ illegal) innleid arbeidskraft fra andre land.
De med lav inntekt/ formue må man som oftest betale høyere renter på lån, de ser egenandeler som stadig øker på ulike tjenester i samfunnet osv.

Ei ny uføremelding er rett rundt hjørne – så langt tyder det på svekkelser også for denne gruppen.

Dette er høyrepartienes politikk, dette er EU sin politikk – EUs tjenestedirektiv er som skreddersydd for en slik utvikling – det nyliberalisme!

Partipolitisk er det ingen forskjeller lenger på lønns- og personalpolitikken.
Forskjellsbehandlingen på lønn startet da Kåre Willoch innførte markedsliberalismen på begynnelsen av 80-tallet. De første som virkelig fikk lønnsøkning i Norge var Høyesterettsdommerne – de fikk hele kr 25 000 i lønnsløft (1982-kroneverdi).

I disse dager er det kjent at ledere i halvstatlige virksomheter får årlig lønnsøkninger på 11 %, mens arbeidstakere i staten må avfinne med bare ca 3 % årlige lønnsøkninger på fra før av lave årslønnsbeløp målt mot lederlønningene. Slik skjevdeling har pågått i mange år – slik at forskjellene i kronebeløp begynner å bli meget store!

Om det er borgerlig eller rød-grønn regjering – så er galskapen like ille. Norske politiker synes å være tottalt handlingslammet i forhold til EUs/ nyliberalistenes lønns- og personalpolitikk. Det er kun eliten og høyt utdannede som betyr noe i dette landet.

Hva slags lønns- og personalpolitikk landet bør ha, er knapt tema i de politiske partiene, de har overlatt alt til markedet. Politikerne er blitt mer eller mindre holdningsløse virker det som!

Nederste ledd får alltid svi
Drosjesjåførene i Asker og Bærum Taxi opplevde nylig et lønnskutt på 15 %, noe de selv ikke kunne påvirke. Det skjedde ved at Asker og Bærum Taxi (eierne) satte i verk en sommerkampanje med 15 % priskutt. Sjåførene er helt avhengig av hvor mye de kjører inn for hva slags inntekt de får.

Dette er en av prisene sjåførene må betale etter at taxinæringen ble deregulert (EU-tilpasset). I tillegg er det blitt delt ut enda flere drosjeløyver, samt etablert en ny sentral (0-taxi) fra høsten 2009.

Fordelingskrise og nyfattigdom
Det kan virke som at det er oppstått en fordelingskrise i dagens arbeidsliv, og en manglende empati hos politikere/ ledere for hvordan samfunnet på denne måten utvikler nye fattigdomsklasser, Og de ser ikke fortvilelsen til de som har store problemer med å få pengene til å strekke til – og hvor enkelte opplever svindyre purregebyrer som følge av for sen betaling fordi de ikke hadde penger til å betale regningen i tide. De loses inn i en spiral med stadig dårligere økonomi.
Hvor lenge skal de med midlere/ lavere lønn og inntekt finne seg i å bli skjevdelt så ekstremt som det er blitt i dag?
Hvor lenge kan de politiske partiene beholde sine kjernevelgere – når alle politiske partiene fører den samme politikken som forfordeler eliten på bekostning av de med midlere/ lavere utdanning og inntekt?

Nyfattigdom er skapt, bevisst – og med viten og vilje – vi har fått en fordelingskrise! Vi har fått en lønns- og personalpolitikk på linje med den EU fører! Er det det vi ønsker? Er det det som tjener vårt samfunn?

Reistrerer at VG tyter videre på med Liv Signe som har søkt råd for å bli en bedre leder. I dag har de funnet en representant fra et medierådiverselskap. Han er “eksperten” i dagens utgave. Ikke sikkert han hadde vært så kritisk dersom hun hadde kommet til hans selskap kanskje? På hjemmesida står det at de jobber med:" Vi vektlegger informasjonsstrategier, finansiell kommunikasjon, krisehåndtering og redaksjonell omtale."

Det som virkelig er oppsiktsvekkende i dagens sak på nett er at denne Aabø viser fram det jeg vil anse som total mangel på kjennskap til folk i primærnæringene. Aabø synes det er rart at ei " bondekjerring" søker slike råd (altså hos denne Zen-rådgiveren som skal lære deg å fokusere) Han tror heller ikke norske bønder skjønner noe av dette.

Hvor dustete tror han egentlig at norske bønder er? Totalt uten innsikt for annet enn været? Uten intelligens for å kunne lese på nett eller i bøker om buddismen eller zen, hvis det er av interesse å finne ut? Og hvordan skal ei bondekjerring egentlig være i følge Aabø? Ikledd lange skjørt med forkle på magen ute av stand til å lese annet enn bibelen?

Jeg tror Aabø trenger en tur på landet jeg for å bli kjent med dagens bønder og bondekjerringene deres! Bondejenter: firmaet AAbø og co er i alle fall ikke et sted jeg vil anbefale for noen av dere å søke råd for krisehåndtering, informasjonsstrategi eller annet. Trodde sannelig vi var ferdig denslags forstokkede forestillinger i dag!

Så registrerer jeg at dagenslederen i DN er positiv til at Liv Signe har søkt råd for å bli en bedre leder, og mener VGs kommentarer om bruk av skattepenger ikke henger på greip, jmf alle offentlig ansatte som deltar bla på Solstrandprogrammet.. Så håper selvsagt DN at coachingen skal følge til tvangssammenslåing av kommuner – men det er nok en annen skål! :-)

Jf Aftenposten viser en ny måling utført av Sentio at 66,1 prosent av de spurte sier nei til norsk EU-medlemskap, mens 25,3 prosent sier ja, og 8,6 prosent ikke har tatt standpunkt.

Undersøkelsen viser noe – som det er greit å få stadfestet på nytt, dvs at det er Høyre-velgere som er mest positive til norsk EU-medlemskap. Ikke så rart – EU har etter innføringen av markedsliberalismen – blitt et prosjekt som er skapt/ tilpasset av og for finanseliten.

Det andre i undersøkelsen som er interessant, er at folk som tjener mindre enn 100.000 kroner i året, er også i stor grad positive til EU-medlemsskap. Dvs personer som står i risiko for å komme enda dårligere ut dersom Norge gikk inn i EU.

Finanskrisen påvirker
EU har møtt store problemer knyttet til den såkalte ”finanskrisen” (som finanseliten selv har skapt). Det ser mange, og mange ser er at EU ikke akkurat velger noen gunstige løsninger i et forsøk på å komme ut av krisen. EU sliter med et enormt fordelingsproblem (grådighetskultur)!

På den ene siden har EU innført ulike typer direktiv (blant annet tjenestedirektivet) som har som for mål å drive kraftig sosial dumping mot arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Dvs fagforeningsknusing – med hjelp av EU-domstolen (elitens domstol)! Den sosiale dumpingen er spesielt innrettet mot yrkesgrupper som normalt rekrutterer de med midlere/ lavere utdanning og inntekt (formue). EU utvikler bevisst nye fattigdomsklasser. Et system som i stor grad innføres i Norge også som en konsekvens av EØS-avtalen – dessverre (et system vi derfor bør søke å komme oss ut av).

Lavere inntekter som følge av sosial dumping gir mindre kjøpekraft, det gir mindre inngang av skatter og avgifter til det offentlige. Mindre kjøpekraft og kutt i offentlige budsjetter skaper igjen økt arbeidsledighet – noe spesielt rammer ungdommen, og det blir flere som trenger sosiale bidrag og trygdeytelser. Presset på de offentlige budsjettene, gjennom mindre offentlige inntekter og økte utgifter til sosiale bidrag medfører i disse dager at pensjonsytelsene i de fleste EU-landene også settes ned. EU er inne i en ond spiral – styrt av eliten.

På den andre siden har ikke EU satt noen ønsker eller planer om å begrense størrelsene på lederlønninger, bonusordninger, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjoner og masse andre typer frynsegoder – og heller ingen planer om å begrense fri flyt av elitens kapital til skatteparadiser. EU har heller ingen planer om å øke skattene – spesielt ovenfor eliten som har fått til dels store skattelettelser gjennom sine høyredominerte regjeringer.

Utsatt betaling på investeringer
I tillegg er det blitt slik i mange EU-land, etter gjennomførte skattelettelser og dermed stor offentlig fattigdom, at skattebetalerne er blitt totalt forgjeldet for mange år fremover som følge av ordninger med offentlig privat samarbeid (OPS). OPS er en form for avbetaling – og alle som kjøpt en vare på avbetaling vet hvor svindyre ”lån” det er. Slik fungerer også OPS. OPS innebærer at rike private investorer får i oppdrag å lånefinansiere, bygge ut og ”vedlikeholde” ny infrastruktur (dvs bygge ut veier, jernbane, teletjenester offentlig bygg osv), over eksempelvis 10 år. Deretter forplikter det offentlige seg til å kjøpe igjen anleggene fra de private – anlegg som i mellomtiden ofte er totalt nedslitte – og krever enorme vedlikeholdskostnader i mangel på ”vedlikehold” (vedlikehold som forringer fortjenesten til de private investorene blir ofte ikke utfør – bare det aller mest nødvendige i forhold til liv og helse). OPS fungerer også slik at de rike investorene har krav på avdragsbetaling fra det offentlige (første prioritet) før ivaretakelsen av velferdsordninger (skole, helse, sosials tjenester osv).

EU mangler solidariet og fellesskap
I EU er det med andre ord ikke solidaritet og fellesskap på tvers av befolkningsgrupper, utdanning og inntekt som styrer utviklingen. Utviklingen styres av grådighetskulturer tilhørende eliten – på bekostning av arbeiderklassen og trygdede. Helles og eurosamarbeidet er for tiden det beste eksemplet på hvor galt det kan gå.

EU er derfor åpenbart ikke løsningen for Norge, noe som går opp for stadig flere, og det er derfor er det hyggelig å registrere at 66,1 % av Norges befolkning sier nei til norsk EU-medlemskap!

Økokrim er bekymret! Jf Dagbladet 16.07 antar de at den svarte økonomien kan være tre ganger større enn antatt. Det er allarmerende!

Det er antydet fra arbeidsgrupper som arbeider med svart økonomi for 3 – 4 år siden, at intet vokser raskere enn den svarte økonomien i Norge, og at bare oljeøkonomien er større enn den svarte økonomien.

Tall viser at det ble foretatt 15 millioner transaksjoner i 2009 på Oslo børs, med en omsetning på 1 528 milliarder kroner (Med 250 virkedager i året, tilseier det at det blir omsatt for mer 6 milliarder pr dag/ ca 63 000 transaksjoner pr dag.

Økokrims bekymring ligger i at av 15 millioner transaksjoner, så har aksjemeklerne selv bare rapportert om et mistenkelig tilfelle, og Økokrim mistenker dermed ”bransjen for å ordne opp selv”. Med andre ord – det foreligger en mistanke om kraftig underrapportering.

Finansreform
Tiden er overmoden for en finansreform. Finanspolitikken i store deler av EU, og ikke minst Island understreker det. President Barack Obama har nylig fått gjennomslag for en betydelig finansreform. Bakgrunnen er at mange amerikanere har mistet jobbene sine, bedrifter er gått konkurs, og folk ble satt på gata fordi de ikke lenger hadde mulighet til å betale avdrag på sine boliglån. I tillegg ble USAs skattebetalerne, samfunnsfellesskapet satt til å gi økonomiske stimuleringstiltak for å redde banker og finansinstitusjoner – som finanseliten og blårussen hadde kjørt over ende.

I tillegg viser det seg at i følge World Wealth Report (WWR) så er "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv fremgår det i rapporten. De benyttet 2008 til å omplassere økonomien sin, og hvor utbytte kommer til syne i 2009.

Da finanskrisen kom i 2008, fikk finurlig nok den rike eliten kunnskaper tids nok til å omplassere sine penger ”i tide”. Lærdommen er at eliten har sine egne varslingssystem (som det alltid har vært) som hindrer at de opplever økonomiske tap, og at noen (eliten) tjener grovt på finanskrisene – mens skattebetalere må inn og redde banker og finansinstitusjoner.
Vi trenger åpenbart en finansreform i Norge også!

Det har vært tider hvor det har gått dårlig for Norge også!
Vi må ikke glemme at på begynnelsen av 1990-tallet, holdt det på å gå like galt med norske banker og bankvesen også, som et resultat av Willoch-regjeringenes innføring av markedsliberalismen (1981/ 1985). Grådigheten tok overhånd også den gangen – og skattebetalerne og de lånetakere med dårligst betalingsevne (og dermed høyere rentenivå enn andre) måtte inn og redde den økonomiske situasjonen i bankene og landet etter at blårussen hadde feilet. Bankaksjer for småaksjonærer ble nullskrevet (rammet de med midlere/ lavere inntekter/formuer) – som pr definisjon var et ran!

Vi trenger sterke tilsyn og kontroll
Økokrim bekymring tilsier at vi trenger en finansreform i Norge. Vi trenger et mer og sterkere tilsyns- og kontrollapparat – under demokratisk styring, kontroll og revisjon. Det er helt uakseptabelt med den stadig voksende svarte økonomien! Det undergraver hele velferdssamfunnet. Og blant årsakene til den økonomiske krisen i Hellas – bør tilsi at det kan være lurt å begrense den svarte økonomien.

I tillegg er det åpenbart at man må innføre/ få på plass en finansavgift på finanstransaksjoner. Det er en av de få mulighetene man pr dato har for at samfunnet skal få en andel den veksten som skjer innenfor finansmiljøene/ finansinstitusjonene. Det er heller ikke urimelig at samfunnet på denne måten også kan få noe tilbake for de utleggene samfunnet og befolkningen hadde når samfunnet stilte opp og reddet bankvesenet og store deler av finanseliten fra kollaps.
Innføring av et system med finansavgift vil også kunne bedre kontrollmuligheten på hvitvasking av penger, og dermed deler av den svarte økonomien.

Velferdssamfunnet
Skal velferdssamfunnet bestå, er man avhengig av å fordele av det overskuddet som skapes. Vi har i dag ordninger med merverdiavgifter, arveavgifter (for de fleste), innført kildeskatt for pensjonister som delvis bor i utlandet osv. Nå er tiden inne for å få på plass en ordning med finansavgift!

Vi kan ikke ensidig se på at pensjonsordninger svekkes, uføretrygdeordninger kan risikere å bli svekket osv, samtidig som at finanseliten går fri fra å bidra på en slik måte til velferdssamfunnet. På den andre siden er det at ved tap på økonomiske spekulasjoner – ofte gir fradragsmuligheter på selvangivelsen – da stiller samfunnet opp.

Så oppfordringen er; Innfør derfor finansavgift – slik mange andre land også vurderer

Etter valget i England møter arbeidstakerne en hard hverdag, med store kutt i de offentlige budsjettene. Noe som kan medføre at arbeidsledigheten vil stige kraftig neste 5 årene – faktisk opp mot mer enn 1 million flere arbeidsledige. Det er varslet lønnsfrys/ lønnsnedgang – i tillegg er det varslet kutt i pensjonsytelsene.

Samtidig har World Wealth Report (WWR) presentert en rapport i disse dager som viser at – "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv fremgår det i rapporten.

Da finanskrisen kom i 2008, fikk den rike eliten kunnskaper nok til å omplassere sine penger. Det har lønt seg godt – og resultatene kommer godt til syne i tallmaterialet for 2009. Det viser seg altså at noen (eliten) tjener grovt på finanskrisene også – mens skattebetalere må inn og redde banker og finansinstitusjoner. Vi omfordeler fra fellesskapet til de rike! Er det ikke da på tide å innføre en finansskatt for handle med verdipapir både nasjonalt og internasjonalt?

Problemet i England, er at Labour, The Conservative party (Tories) og Liberal Democrats er blitt veldig like politisk. Politikken som føres rammer arbeidstakere og trygdede negativt. Toriene har i tillegg vedtatt politisk at de vil begrense arbeidstakernes streikerett ytterligere gjennom å endre landets lover. Akkurat på samme måte som særlig Fremskrittspartiet vil gjøre her i Norge om de får makt!

Fagforeningen National Union of Rail, Maritime and Transport Workers (RMT) er på stor fremmarsj i England, og har de seneste ukene moblisert sterk motstand mot den nye regjeringens politikk (dvs de konservative/ liberaldemokratenes regjeringskoalisjon sin politikk).

Men det stopper ikke der. Innenfor fagbevegelsen i England leter man etter et politisk alterantiv som er i stand til å representere arbeidstakerne politisk. Ingen av de tre dominerende partiene i England gjør det i dag. Faktisk så snakker man om at fagbevegelsen må danne et eget parti.

Vi er i ferd med å gå samme ideologiske retningen i Norge – arbeidstakerne føler at de mangler talerør for sine interesser!

Labour har, etter Tony Blairs intreden, lignet veldig mye på den politikken Høyre fører i Norge. Tony Blair ble politisk i et sterkt forbilde til Jens Stoltenberg i tiden før Stoltenberg I-regjeringen i 2000, og Stoltenberg manøvrerte også Arbeiderpartiets politikk kraftig til høyre i 2000. Noe velgerne gav meget klar beskjed om ved valget i 2001 – da Bondevik II-regjeringen overtok.

Jens Stoltenberg fikk et nytt forbilde under valgkampen til Barack Obama. Obamas politikk ligger politisk et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet målt mot norsk politikk. Stoltenberg III-regjeringen er faktisk ganske nær ved å ende opp med å føre samme politikken til Høyre og Fremskrittspartiet på mange områder i dag. På områder som omhandler regneskapssystemer New Public Manangement, anbud, og privatisering – i den forstand å overlate demokratisk styring, kontroll og revisjon til mer eller mindre lukkede styrerom er de politisk, er det ingen politiske forskjeller. Makta overlates i stadig større grad til en liten klikk håndplukkede nyliberalister (”gutte-/jenteklubben grei”). Demokratiet forvitrer!

Stolenberg III-regjeringen har gjort seg selv meget taleføre på vegne av den rike eliten. Blant annet Trond Giske har nedsatt et eget ”eksperteutvalg” bestående styrtrike arvinger (eliten) til egen rådslagningsgruppe. Og Trond Giske tar med seg hele befolkningens sjekkehefte (oljefondet) og betaler ”piratpenger” for de av eliten som etblerer seg/ flytter arbeidsplasser utenlands.

I politikken forøvrig fører Stoltenberg III-regjeringen en politikk som favoriserer ganske ensidig de med høyere utdanning/ høy inntekt og formue – og som er funksjonsfriske. EU-politikken (EUs tjenestedirektiv/ andre direktiver) rammer hardt yrkesgrupper som normalt rekrutteres fra de med midlere/ laver utdanning og inntekt. Denne politikken adopteres ganske ukritisk i Norge gjennom EØS-avtalen. Det vil si det motsatte av en inkluderende, og solidarisk utjamningspolitikk. For å få til et velutviklet velferdssamfunn trenger vi investorer, og kompetansen til både de med høyere og lavere utdanning i et samspill! Vi trenger kort og godt mer fellesskap!

AUF-lederens, Martin Henriksen, sier i VG den 16.07 at Jens Stoltenberg for tiden virker tafatt, og at han styrer mot regjeringsskifte. Han har helt rett! Et av problemene til de rød-grønne i dag, er fremveksten av den offentlige fattigdommen. Mens den veksten i privatøkonomien stiger, synker den offentlige fattigdommen. Det skaper en ubalanse og grobunn for misnøye på mange områder!

I perioden 2001 til 2004 kritiserte Jens Stoltenberg ganske kraftig Bondevik II-regjeringens skattelettepolitikk – fordi den førte til økte forskjeller, og blant annet til utarmingen av kommuneøkonomien (under daværende kommunalminister Erna Solberg). De borgerlige partiene lykkes i å gjøre Stortingsvalget i 2005 til et ”skattevalg”. Det vil si, de ”tvang” Jens Stoltenberg (og Stortingsflertallet) til å godta, og sementere Høyres skattepolitikk på 2004-nivå. Det skjedde gjennom at det ble inngått et skatteforlik på Stortinget – som innebærer å ikke økte skattenivået utover 2004-nivået i kommende Stortingsperioder. Fordelingspolitikken og velferdssamfunnet taper stort på dette!

Nylig fremgikk det i media at rød-grønne tilhengere ikke nødvendigvis går til de borgerlige partiene og stemmer på dem når de blir misfornøyde, men blir hjemmesittere (partiløse). Dersom det stemmer – er det et alvorlig signal. Hjemmesittergruppen er altfor stor som de er pr i dag.

Arbeidstakere og trygdede ønsker seg en alternativ politikk til dagens favorisering av elitene! Det må de rød-grønne partiene ta inn over seg – for pr i dag har ikke arbeidstakere og trygdede noe politisk alternativ enn de rød-grønne!!! Alternativet er at ”partiløshet” (hjemmesitting) gir makta til høyrepartiene – noe som gir fordelingspolitikken et enda kraftigere tilbakeslag enn hva vi har i dag (vi kjenner jo ikke til hvor de borgerlige står i dag på dette området – har de gått enda lengre til høyre?).

Eller det kan like gjerne skje som i England – at fagbevegelsen gradvis krever et parti av og for arbeidstakerne. AUF-lederen Martin Henriksen har gitt et konstruktivt råd til statsministeren. Som han sier til VG; ”Arbeiderpartiet er ikke et parti for alle. Vi skal ligge mellom 35 – 40 % oppslutning. Da kan vi ikke blidgjøre alle. Våre kjernevelgere er fagbevegelsen, middelklassen og lavere grupper. Det er de som vil tjene på en mer tydelig fordelingspolitikk”.

Det er fordelingspolitikken og demokratiske beslutningsprosesser på viktige forhold i folks hverdagsliv som har spilt fallit i dag! Det må de rød-grønne ta inn over seg – arbeidstakere og trygdede må føle at de blir ivaretatt de også!

Nei, jeg visste ikke det da jeg var 19 år og ferdig på vdg… Før R94 hadde vi imidlertid anledning til å gå mer enn tre år i vdg, så mange valgte å ta et nytt grunnkurs etter allmennfag. Det gjorde jeg også. Jeg hadde faktisk to år etter allmennfag. Veldig uheldig for de jeg tok plassen fra selvsagt, men det tenkte jeg ikke på den gangen. Dyrt også for staten som sponset en som allerede hadde fått tre år i vdg med mer vdg-utdanning. Men veldig fint for meg som ønsket meg en noe mer praktisk utdanning.

Slik fikk jeg både teori og praksis og erfaring fra både studiespesialisering og yrkesfag. Deretter jobbet jeg et år som lærer/assistent før jeg begynte på lærerskolen. Etterpå har jeg tatt videreutdanning mens jeg jobbet og jobbet 13 år som lærer i grunnskolen før jeg ble politiker på hel tid. Først to år i fylket, fire år i regjeringsapparatet og nå ett år som Stortingspolitiker.

Så har vel staten tapt på meg da kanskje?!… I alle fall hvis jeg tolker professor Storesletten på UiO og Aspaker i Høyre rett. (Aftenposten i dag) Jeg har ikke tatt utdanning på normert tid!

Er det krise å gjøre omvalg? Jeg mener det ikke er det! Selvsagt hadde det vært mest lønnsomt for alle om alle visste hva de skulle bli når de var ferdige på vdg. Staten hadde spart penger til studieplasser – flere universitet måtte kanskje ta ned antall studieplasser?… Studentene sjøl ville også spart penger ved å slippe å ta opp studielån for et studie de kanskje strengt tatt ikke hadde hatt bruk for for senere arbeidsliv.

Et valg kan også være å jobbe et år. Ett år i arbeidslivet gir god erfaring, på godt og vondt og koster verken studenten eller staten noe. Livserfaring er heller ikke negativt!

Et år på Folkehøgskole er også et godt alternativ for å komme nærmere det du vil jobbe med i framtida. Kanskje en trenger å “lufte” ut og gjøre noen krumspring som en tenker at en ikke får gjort når en begynner studier for alvor.

Jeg tror slike omveier er bra! De gir mulighet for refleksjon og erfaring, kunnskap som du har bruk for seinere.

Alle partier er enige om at rådgivningtjenesten må bli bedre. Det “HANS” gjør på Hadeland der næringsliv, rådgivere og karrieresenteret jobber sammen for utplassering, er et spennende prosjekt i så måte.

Jeg mener også at det ikke er behov for å endre studiestøtten.

Jeg mener det er et større behov for oss voksne som ønsker at ungdommen skal bli noe, å innse at det ikke er så lett å vite akkurat hva, når du er ferdig på videregående. Derfor må det bli større aksept for å velge å arbeide et år, gå på folkehøgskole eller gjøre omvalg.

Slik erfaring får aldri blitt bortkastet eller verdiløs.

Turorientering
Er du glad i turer i skog og mark? Liker du trim uten tidspress? Vil du bli bedre kjent nær hjemstedet? Liker du mosjon som skjerper tankene?

Bildet er fra Kortungen og hentet fra hjemmesiden til Hadeland OL
Da kan turorientering være noe for deg. Turorientering går ut på å finne “poster” i terrenget ved hjelp av kart og kompass, når du vil og i det tempo du ønsker. Du kan løpe alene eller gå sammen med hele familien.
Hadeland o-lag, (stiftet 1950) har lange tradisjoner for å tilby turorientering, opplæring i kart og kompass samt avvikle diverse aktiviteter for medlemmer og andre.
Har du lyst til å vite mer, kan du klikke deg og lese mer her: http://www.hadelandol.no/

God tur!

Ønsker du turkamerater?

Bildet viser en glad stavgang-gjeng på Jevnaker

Hadeland Turlag, 10 år i år, arrangerer utrolig mange interesante og varierte turer for de fleste av oss. Felles for alle 55 foreninger rundt omkring i landet, er å bidra til å få folk mer ut på tur. Som medlem kan du ta del i flotte turopplevelser, og kanskje du får sansen for det gode liv?

“Fred i sjelen er sånn vi får når vi er ute i friluft, når vi bruker kroppen vår, når vi lar tankene få fly. Når stress og mas får seile sin egen sjø og depresjonen jages på dør. Det må være meningen med livet, -tror jeg,” sier leder i hadeland Turlag, Bente Holm Svenbalrud.

Har du lyst til å vite mer om dette tilbudet, kan du klikke deg inn og lese mer her: http://www.turistforeningen.no/hadeland/

God tur!

Sommerferie er en god tid for å kunne holde seg godt oppdatert på nyhetsstoff. Her i huset har vi fem aviser hver dag å holde styr på. En lokalavis er ikke omdirigert fra Oslo, og den andre erfarte vi at kom så seint både i Oslo og til Hadeland at jeg sa opp abonnementet.

Papiravisene leses first thing om morgenen før jeg deretter surfer på nettet. Det har imidlertid slått meg at om jeg har lest Nettavisen, VG, Dagbladet og Aftenposten (A jeg også i papir) på nett, så har jeg i stor grad fått med meg de samme nyhetene. Jeg har også DN og Nationen i papir, og finner ofte gode artikler der som jeg vil dele med andre. Nationen utmerker seg med en god nettavis med gode muligheter for dele videre. De legger også ut artikler fra papirutgaven i etterkant. Det mener jeg er et pluss.

Lokal- og regionalavisene er dårligst på nett. Deres hjemmesider er veldig gjerrige på å legge ut artikler en finner i papirutgaven. Det er forsåvidt greit mht behovet for å få solgt løssalgsaviser og abonnement, men om en la ut dagens nyheter seint på dag ville deres stoff blitt spredt til flere, og med det kansje også flere abonnementer? Det er selvsagt et ressursspørsmål i den enkelte redaksjon, men nett er dog en del av framtida, og det er viktig at ikke bare nyhetene fra de store avisbyråene blir det som skal leses. Da trenger vi også gode reportasjer og nyheter med lokal vinkling som alternativ til sakene som dominerer riksnyhetene.

I min uformelle og svært subjektive kåring av nettavisene til de ulike avisene vil jeg si Nationen kommer best ut med sin nye nettside. For næringsinteresserte kommer også DN godt ut, men har kjedelige nettsider. VG, Dagbladet, Nettavisen og Aftenposten er sånt jeg bare må innom. Aftenposten skal ha ekstrapoeng og pluss for å ha den beste sida på Facebook hvor de aktivt lufter saker og spør leserne. Det er bra!

Lokalavisene kommer klart dårligst ut på nett. Å få fulgt med på hva som skjer i eget fylke om en er hjemme eller på ferie krever i så fall at en har nettabonnement. Det er mer tungvint. Jeg skulle ønske de ble flinkere til å legge ut saker som likevel er skrevet.

Konklusjon: Lokalavisene er best på papir og leses først. Savner dog å kunne dele gode artikler med flere på nett. Dårlige nettsider både lokalt og regionalt. Nationen best på nett med alternativer til øvrige riksnyheter. Resten må bare leses, mens DN er i en særklasse beste lørsdagsavis – i papirutgave vel å merke :-)

Ferietid, hele Norge stilner, bortsett fra terrorangrep som var tiltenkt Norge, vi skjelver litt i buksene men jeg sitter nå og er ganske rolig, det er ferietid og lurer på hva dette egentlig er? Hva er vel mer avslappende enn å høre på Vazelina med sine ”urbane ” tekster om livet, totninger og ikke minst hadelendinger ”. Tekster som egentlig rører enn ganske langt der inne selv med en humoristisk vri som f.eks ”Bædre hell æll medisin”

Mange reiser land og strand
velter seg i ørkensand
og et og drekk ei hel viku
for å roa ned huggu

Kanskje noen bare har ferie hele tiden, eller kanskje håper på å komme inn på videregående linjer men er på venteliste?

”Je kan itte arbe ligg heme å vælt, itte har jeg lært no og magan min svælt, gikk tre år på skoer’n og på juletrefest, der spelte je Josef, men fekk bærre kjæft., Je har prøvd fast arbe, men alt jeg fekk var grov kjæft så nå høld je meg heme for det trur je er bæst. Folk får tru at jeg er dum, oppi huggu er je tom, men je har aldri hatt så flott som nå, for trygd det har jeg fått. ”Bære å Væra Idiot enn ittno, det har je no jeg lært”.

Vi søker lykken i alle slags mulig ting, men kanskje det enkle er det beste og bare sitte i en båt på Randsfjorden eller Mjøsa.

”Men har du noen gang lufte på eksos frå en båtmotor i ferskvatten?
Slik en 2 og en halv hesters outboard i Mjøsa utve dom kirkeodden
Kjinne vinddrag frå åker og eng og flatebygder rundt omkring.
Blæs bort stresset og uro i skrotten min, bedre hæll æll medisin”

Sex i friluft skal vi ha oss frabedt i allefall på Ullsnestangen, men kanskje man kan beskytte seg hvis man har ”sikker sex på respatex”, hvis du nå føler suget innantæl, kom bli med meg på hytta nå i kvæld, med sikker sex på respatex på knallhard respatex”.

Å skulle jeg nå få lyst til å gå ut så veit jeg åssen mænn i frå Hadeland er ” Je er mænn i fra Hadeland, født på Lunner og bor på Gran, en hadelending han er alltid best for han er full på lurdagsfest”

Men i min alder møter jeg vel enn som imponerer med sin pondus ” je er stort sett feit på det jevne, bleik, stort sett lik ælle andre, sleik, stort sett levd over evne, så lommeboka mi den er tynn som sveisen min”

Og til alle som klager over naboer som starter gressklippere tidlig om morran, eller utbygging i Gran eller Lunner så er det ikke noe mot Hanan som galer kl. fem…kykkeli for en dag, jeg triver best i sola, kykkelig er i slag for mye lys for meg, kykkelig ingen sjans for regnbyger og uvær, jeg vil itte ha noen mørke skyer, her, sol på meg, sol på meg……

Ha en strålende sommer hilsen en sommerturist fra Hadeland

Jeg har lyst til å skrive litt om leiren og legge ut bilder .For tenk at når jeg ble 60 pluss, skulle jeg på leir .Sitter i Gjff og styret i fylket .og når det skulle være på Hadeland ,kunne jeg ikke si nei .Gruet meg veldig ,60 ungdommer fra hele fylket fra 10 -15 år .Hjelp .Første kvelden var vi vel litt nervøse alle mann, det var lagt opp til mange aktiviteter .Bl,a.fisking ,paddling ,sette garn , ta opp garn ,rense fisk .natursti ,hesteskokasting,skyting ,osv .De gikk i ett det ene avløste det andre , og heldig var vi med været .
Det var utrolig spennende og morsomt , og så kjekk og flink ungdom .Kommer aldri til å glemme ei jente som var så sliten , men bli med på en lang marsj for å fiske det skulle hun .
Jeg angrer ikke på at jeg ble med det var kjempekoselig . Det var mye som innponerte meg .men han bestefaren som kom fra Trøndelag for å ta med barnebarna på leir løftet jeg hatten for..
, Håper at jeg treffer igjendenne flotte gjengen til neste år på leir …Bla nedover hvis du vil se bilder, det ble ikke akurat slik jeg hadde tenkt dette her ..