Alle som ønsker det kan opprette en sone her hos oss. Her viser vi et utvalg av nye bidrag fra soner i vår region. KATT FUNNET PÅ BJØRGESETER, LUNNERHEI! VET DU NAVNET MITT? Jeg har streifet rundt på Bjørgeseter siden april/mai (1 gang observert) og vært hos mange hyggelige mennesker. Nå bor jeg sammen med tre andre katter og det er ikke helt problemfritt. Du vet, jeg vil også ha mitt revir her, men det vi ikke sjefskatten her, så litt kamp blir det jo.
vivtvam@hotmail.com Vivi-Ann Tvam
MellomrommetMellomrommet
Noen ganger kjenner jeg det åpner seg
Andre ganger kjenner jeg det lukker seg
Mellomrommet mellom mennesker
På besøk hos Thore Heramb![]() Mandag 30. september reiste Galleri Falkum og Øyvind Klemetsen til Blåbærbakken for å treffe Thore Heramb. Vi skulle også plukke ut arbeidene som skal vises i Skien.
Blåbæbakken med atelier på venstre side.
Atelier
Thore Heramb i samtale med Øyvind Klemetsen
Thore Heramb og Øyvind Klemetsen på vei til atelier.
Trappa opp til atelieret
Thore er på plass i atelieret
Cecilie Heramb finner fram arbeider
Thore Heramb
Tore og Cecilie Heramb vet staffeliet. Skogdagen på Trintom er droppetI år er den mange års tradisjonelle skogdagen på Trintom droppet til fordel for en visningsdag på den nye barneskolen.
Når Siv Jensen fisker med Tybring-Gjedde.Jeg liker å fiske. Også gjedde, der den ligger på grunnene og soler seg. Råheten da den sniker seg innpå sluken fra undersiden og klasker til er brutal! Lyden av tenner som klapper sammen bekrefter at dette er ferskvannets rovdyr. Har du ikke stålfortom når den kommer, mister du garantert sluken. I sommer har Siv Jensen fisket gjedde i grumsete vann. Via Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har hun kasta ut åtet. For hun tror vel ikke at vi skal tro at dette ikke var et planlagt utspill som hun ikke visste om? Senest i går bekreftet Siv Jensen at hun var enig med Christian Tybring-Gjeddes beskrivelser i hans kronikk . Det er oppsiktsvekkende. Vi er født og oppvokst i norsk kultur siden tidlig på 60-tallet, så kom ikke her og fortell oss at kulturen vår ikke finnes. Til tross for at Oslo-folk, nordlendinger, vestlendinger, og folk fra «oppibygda» og «nerribygda» har vært i konflikt i 1000 år, så har vi alle definert oss som norske. Og de som absolutt ikke vil være med på laget, har fått lov å stå utenfor og kalle seg bergensere. I all vennskapelighet. - Skriver Tybring-Gjedde og avsporer den viktige debatten om integrering. For den debatten taper Frp. De har nemlig ingen integreringspolitikk. Ja, en del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i Norge. De er ingen trussel for norsk kultur. Først og fremst er deres manglende deltakelse i samfunnet symbolet på fattigdommen i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å styrke deres muligheter for å få jobb. Det kan ta tid å lære seg norsk, å finne arbeid, og å orientere seg i et nytt samfunn. Enkelte trenger ekstra hjelp. Den skal vi gi, selv om den enkelte innvandrer har et hovedansvar for å søke jobb selv. Arbeiderpartiets mål er at politikken skal styrke, ikke svekke innvandrernes muligheter og motivasjon for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Under hovedtanken gjør din plikt, krev din rett jobber vi hver dag for dette målet. Det har vi tenkt til å fortsette med. Det er bekymringsfullt når unger ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det er også en stor utfordring når norsktalende blir i mindretall i en skoleklasse. Jeg er i tvil om bussing er et riktig tiltak, men er åpen for diskusjonen. Men jeg skulle ønske at både Oslo og Drammen, som er de byene i Norge med høyest andel innvandrerbefolkning, hadde en mer aktiv politikk for sosial utjevning og at de prioriterte sosial boligbygging høyere. Det må finnes rimelige boliger i alle steder av byen slik at sosiale skillelinjer kan viskes mer ut uten behov for bussing. Dette må de to nevnte borgelige styrte byene ta mer på alvor. Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken i Norge er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Det er ungdom Norge trenger. Høstgule blader eller Evigunge høstslagere
Suksessen var et faktum med " Udødelige sommerslagere "
Klikk her : Jeg startet den 1 September med de første av en serie " Høstgule Blader " . Nye låter vil bli supplert i hele september.
MOTIVASJON
Hvordan har din sommer vært? Er du klar for en ny årstid? Sansen for det gode liv gjelder hele året. Nå er det høst, litt kjøligere, litt mørkere om kvelden og ferien er slutt, men ikke bruk energi på det, se fremover. Høsten er ikke bare grå og trist, den er fargerik og spennende. Det finnes mange planter og trær som virkelig stråler og setter farge på naturen nå. Akkurat som trening. Trening gjør deg glad, og gir deg overskudd! Motivasjonen endrer seg hele tiden. Hvor motivert er du?
En vane er noe vi gjør automatisk, og ofte uten å tenke over det. Kroppen vår er utrolig tilpasningsdyktig, og vi blir gode på det vi bruker den til. Så når sofaen føles veldig innbydende – vent, gjør en vri. Du rekker mye mer enn du tror. Kroppen er et fantastisk redskap og er lagd for å brukes! En muskel blir sterkere av å brukes. Ømme muskler er et resultat av at den har jobbet og trenger litt tid for å komme seg igjen. La den få hvile seg litt, gjør noe annet. Velg aktiviteter som passer inn i hverdagen din og ikke legg lista for høyt. Det handler om å holde ut. Iherdig innsats kan føre til suksess? Tålmodighet og tro på det du driver med nytter. Så hold ut! Stå på og ikke gi deg! Belønning?
Har FrP sovet litt i skoledebatt-timene de siste årene?Mye tyder på det. FrPs “Ti punkt for en bedre skole” , som ble lansert for noen dager siden, har fått en imponerende oppmerksomhet tatt i betraktning av at
Det som overrasker, meg i alle fall, er at FrP ikke har valgt å fornye seg litt, når de nå valgte å legge fram 10 skolepunkter. Der SV og de fleste andre diskuterer elevvurdering og evaluering for læring som et viktig element i all undervisning, klamrer Frp seg til sitt “tallkarakterer i 5. klasse”-standpunkt. Der SV og de fleste andre er opptatt å øke lederrekruttering, rektorskole og andre måter å støtte skolelederen i sitt arbeid på, er FrP mest ute etter å finne måter å kvitte seg med ledere på. Ikke det at åremål i seg sjøl er så negativt, – mange kommuner og fylkeskommuner bruker det i dag – , men at mer bruk av åremål er det forløsende virkemiddelet for å oppnå bedre ledelse i skole-Norge? Nei, det er nok FrP alene om. Der verste er kanskje følgende: “FrP).”
Eller, nei, det mest utdaterte er nok likevel at de i sitt fokus på frafall IKKE nevner at vi trenger en mer tilpasset og variert og praksisnær opplæring ikke minst i ungdomsskolen og videregående skole. Og det at vi skal styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv slik at elevene kommer seg ut og vekk fra klasseromet i større grad, – blir heller ikke nevnt. Nei, virkemiddelet mht frafall er at “Dette vil FrP gjøre noe med gjennom å styrke opplæringen i matte, naturfag og norsk”. Så er det til sist nesten litt søtt at de har med seg som eget punkt: “Kartlegge faglig nivå tidligere og gi individuell oppfølging”. Når regjeringa foreslo ei klok og nennsom kartlegging i barnehagen, stemte nemlig FrP i mot. Hva gjør en stortingsrepresentant 24.august - 1. oktober, slik det ser ut per 23. oktoberFor å ta det siste først: Den 1. oktober åpner Stortinget. Fram til da har avtaleboka/Outlokken følgende å by på, se lista nedenunder. I tillegg kommer
AUGUST
- 25 – 27: Nasjonal opplæringskonferanse i Trondheim - 31: Møte med Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning + styremøte i Gjøvik og Toten NTEU om kvelden SEPTEMBER
- 2 – 4: Universitetet i Bergen + “Prosjektet: Kunnskapsløftet i oppvekstsenter”, eigd av Vik og Balestrand kommune med Høgskulen i Sogn og Fjordane som kompetansemiljø, har den gleda å invitere deg til
- 6: Undervisning Saksbehandlerkurs “Etikk og Søvis”, Elverum + fylkesstyremøte Oppland nteu - 7: KUF-komitemøte - 8: Besøk Utdanningsdirektoratet - 9: Seminar Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn + Forskerforbundmiddag - 10 – 11: Landsstyre i SV - 12 – 22: KUF-komitereise Canada og USA - 29: UMB Sykdom på plommetreet
Jeg har et plommetre som i fjor bugnet av gule saftige, velsmakende plommer, men i år er det nesten ikke en eneste normal plomme, bare noe svarte inntørka frukter, som øyensynelig har en sykdom. Hva er det som har gjort at årets avling ser slik ut og hva må en gjøre for å få et friskt tre år neste høst? Håper noen som leser dette og som har kjennskap til sykdommer på frukttrær kan meg et svar. epost:per-dav@online.no Med vennlig hilsen
HIL i mål med første doktorgradsprogram - gratulerer!Høgskolen i Lillehammer er i mål med første doktorgradsprogram Kunnskapsdepartementet har fastsatt opprettelse av doktorgrads-programmet “Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling” ved Høgskolen i Lillehammer. Dette er viktig for alle oss som mener det er viktig med høgere utdanning og forskning også i distriktene, også utenfor de store byregionene. Ikke alle i det nasjonale politiske miljøet mener det! Mer kan du lese her Ny bussforbindelse,så braFor en tid tlbake kom det en folder i posten:Ny bussrute Harestua til Brandbu med avgang hver time,dette høres jo forferdelig bra ut,i og med denne skulle gå om Mohagen Næringsommeråde for der er det blitt en mengde arbeidsplasser.Jo dette må da bli bra,selv har jeg brukt bussen i den tiden jeg pendlet til Oslo og det fungerte jo bra.
Look to England - en bedre ungdomsskoleDenne høsten skal Kunnskapsdepartementet skrive en stortingsmelding om ungdomsskolen.
Alle partier er enige om at frafall fra videregående skole og for lavt kunnskapsnivå er de største utfordringene vi har i skolen. Årsakene er ulike, men det er en tverrpolitisk enighet om at tidlig innsats er viktig. Tidlig trening i grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving er spesielt viktig for å legge grunnlag for å lykkes i andre fag. Så er en faglig uenige i hvordan en på en best mulig måte sørger for tidlig innsats. Det handler blant annet om metoder, og metodefrihet antar jeg at alle politisk mener vi skal ha. Tidlig innsats skal også motvirke dårlige karakterer ved utgangen av 10. trinn. Dårlige karakterer etter 10-årig grunnskole henger sammen med senere frafall fra videregående skole. For å komme videre til beste for elevene har Senterpartiet tatt til orde for å innføre en mer valgbar ungdomsskole. Vi har hentet vår modell fra England. Alle elevene har der et obligatorisk antall timer i basisfagene, men kan velge fra en variert meny av fordypningsfag eller valgfag. Det kan være praktiske fag som mekanikk, praktisk-estetiske fag, mat- og helse osv eller mer teoretiske fag som fysikk, språk, naturfag, geografi etc. Slik ivaretas både de som ønsker teoretisk fordypning eller mer praktiske fag. Vi mener en norsk utgave av det de gjør i England vil bidra til økt motivasjon for elevene. Økt motivasjon og mer glede ved å få fag du mestrer gir også muligheter for økt motivasjon i andre fag. Senterpartiet har i mange år vært særlig opptatt av at elevgruppen som er praktisk anlagt har fått for lite oppmerksomhet. De praktisk flinke elevene har ikke fått anerkjennelse for sine kunnskaper i vår akademiske skoledebatt. Med Kunnskapsløftet forsvant siste rest av mulighet for å kunne velge mer praktiske fag i ungdomsskolen. Tidlig innsats kan bidra til å gi flere elever en god start, men i vår higen etter høgere teoretiske fagkunnskap, fjernet vi muligheten for å velge mer teori eller mer praktisk. En bedre løsning for disse elevene er noe vi tverrpolitisk bør bli enige om. Alle ønsker mer praktiskrettet undervisning, det kan vi få ved å endre ungdomsskolen mer i tråd med slik de gjør i England. Om en er bekymret for at for få velger annet fremmedspråk eller realfagene handler da om å presentere disse fagene på en spennende måte både for elever og foreldre før en velger. Vi mener at en slik løsning vil føre til bedre resultater både i teoretisk fag og praktiske fag Ting tar tid. Resultatene av de siste årenes reformer er fortsatt uvisse. Det betyr derimot ikke at vi ikke skal forbedre oss underveis. Innføring av Kunnskapsløftet, utviding av skoledagen og innføring av 6-årsreformen har vært basert i en forståelse av at bare det blir gitt god nok tid så vil kunnskap, motivasjon og trivsel øke. Resultatene så langt viser at dette ikke er tilfelle alene. Verken høgre- eller venstresida har tatt til orde for noe annet enn å gjøre som vi alltid har gjort i norsk skolepolitikk; å sørge for at alle obligatorisk skal ha like mange timer i alle fag helt til de er 16 år. Senterpartiet foreslår at vi for en gangs skyld våger å tenke litt annerledes. En gjennomgang av timefordelingen som gir mulighet for flere valg vil ikke gå på bekostning av fellesskapsskolen, men gi elevene mulighet for mer tilpasset opplæring. Master, reinsdyr og forsyningssikkerhetEnergispørsmål betyr en ting = BRÅK ! Alle vil ha fornybar strøm, men ingen vil ha anlegg. Vi vil ikke ha vindmøller, vi vil ikke ha kraftstasjoner og vi vil ikke ha linjenett. Det er ikke rart at den forrige regjering ikke gjorde en eneste bevegelse for å bygge ut og ruste opp linjenettet i Norge. Det var først etter at denne regjeringen tok over at en satte i gang med opprustning – akkurat som vi har gjort på jernbanenettet. Problemet for begge deler er at vedlikehold og oppgradering bør være en kontinuerlig oppgave, ikke noe en utsetter til det er tvingende nødvendig. Hardangerlinja er blitt sommerens hete sak. Jeg forstår godt de som ikke vil ha nett i nærheten av seg og deres legitime behov for å kjempe mot dette. Turistforeningen har gjort en god jobb med å lage overdimensjonerte bilder av høyspentmaster med ledninger og innføre ordet MONSTERMASTER. Det satte grelle bilder i hodet på oss! At de ikke stemmer helt med virkeligheten er ikke så farlig. Senest i Aftenposten lørdag var det bilde av ledninger som hang over en av sidearmene til Hardangerfjorden – på samme sted som monsterlinja skal krysse. Det tror jeg folk knapt nok la merke til… Det høres også ut som om en ikke har utredet sjøkabel. Det er gjort. En finner kortversjonen på nettet hvis en vil lese. Å gjøre det en gang til er helt ok. Dagens utredning viser at det er mulig med kabel, men vurderingene var at ulempene ville være høyere enn gevinsten. Muffehus (bildet)vil bla komme i vasskanten der en går fra kabel til luftspenn. Det fører imidlertid til at vi kanskje igjen vil måtte ha mobile gasskraftverk på plass. Det er jo ikke særlig miljøvennlig… ikke er det billig heller.
Midt-Norge er blitt en verkebyll med høye strømpriser og sårbart nett. Ny linje er bygget Nea-Jerpestrømmen for å forbedre kapasiteten, men Ørskog – Fardal vil bedre forsyningssikkerheten. Denne linja skal krysse innseilingen til Geirangerfjorden… I samme område får småkraftprodusenter nei til konsesjon fordi det ikke er plass i nettet. Nord-Norge står så for tur. Det kan virke som om vi søringan har glemt utfallet der i -07 da det ble mørkt i husan over store områder. Balsfjord – Hammerfest er nå under planlegging. Kravet om kabling kommer sikkert. Her snakker vi ikke om sjøkabel, men om reinsdyras beiteområder. De liker nok ikke ledninger, men jeg er ikke så sikker på om de liker kabelgater heller? Nettleia kommer til å bli høyere, og det er bra for fjernvarme og bioenergibransjen. Jo da, uansett hvordan det blir i Hardanger vil OED-ministeren få det heftig i flere år framover. Uansett er høyspentnettet ikke en lokal sak. Det er en sak som vedkommer oss alle. Hensyn må tas så langt det er mulig. Også kabling på kortere strekk må vurderes. Kabling på lavere spenningsnivå gjøres jo i stor grad i dag og ligger inne i energiloven. Det blir interessant å følge med på hvordan vi skal bygge nett framover. Arbeidet med ny Hardangerbru er allerede i gang. Jeg registrerer at det er ok å bygge en bro med sidetårn på 200 meter og seilingshøyde på 55 m som skal krysse sjølve Hardangerfjorden. Det jeg ikke forstår er at monsterbro er greit mens en kraftlinje som skal krysse en sidearm ikke er det.
I rest my case i denne omgang og ser fram til bedre forsyningssikkerhet over hele landet :-) Slår du av pc'n når du forlater kontoret?Det har i alle fall ikke jeg bestandig gjort… , men nå blir det en annen dans! I dag var jeg på besøk på Norsk senter for Informasjonssikkerhet, Norsis, på Gjøvik. Et kontor som gir råd og veiledning for alle som spør om informasjonssikkerhet. Et slags IKTens Trygg Trafikk. Der fikk jeg bla demonstrert hvor lett det er å bli lurt og få tømt pc’n sin på no time! Eller hvordan en i dag kan ta over pc’n din med program en finner på internett…. ID-tyveri er big buisness! At barn utvikler “ryggmargsrefleks” på linje med bilbeltebruk i forhold til nettsikkerhet er viktig. Datakriminalitet har i dag høyere omsetning enn narkotrafikk, så her er det snakk om mye penger. Hvordan sikrer vi alle data vi lagrer slik at bare de som skal ha tilgang faktisk har det? De poengterte info til ansatte om forhåndsregler som bør tas. Til syvende og sist er det oss sjøl som er den siste “brannmuren”. Bedriftsstyrer bør alltid spørre om datasikkerheten i selskapet. sitt, og da også om hvordan en jobber overfor ansatte. Vi som sitter med hele “kontoret” på telefonen vår, bør nok også være litt mer oppmerksom på hvordan vi håndterer den. Tilgang til e-post, kontakter osv, osv kan være god butikk når det videreselges… Jeg fikk “sykkellås” til min bærbare pc. Det har jeg aldri sett før, men er nok en lur forsikring som burde gå som varmt hvetebrød i næringslivet :-) Høgskolen i Gjøvik, som ligger et steinkast unna, er Europas ledende miljø på informasjonssikkerhet. Polities materiell og datatjeneste ligger på Jaren. Forsvarets tyngste IKT-sikkerhetsmiljø ligger på Jørstadmoen. “Sikkerhetsaksen” i vest-Oppland besitter noe av den høyeste kompetansen i Norge på Info-sikkerhet. Det burde inspirere til at flere får lyst til å velge realfag! Ta sikkerhetssjekken her: http://www.norsis.no/ | |||||||||||