HEI! VET DU NAVNET MITT? Jeg har streifet rundt på Bjørgeseter siden april/mai (1 gang observert) og vært hos mange hyggelige mennesker. Nå bor jeg sammen med tre andre katter og det er ikke helt problemfritt. Du vet, jeg vil også ha mitt revir her, men det vi ikke sjefskatten her, så litt kamp blir det jo.
Nå blir det kaldt om natten (men jeg får være inne her) så nå ønsker jeg meg hjem igjen, – men jeg vet ikke hvor!
Jeg er en veldig kosete og kjælen dame, som prater mye og er nærmest matvrak. Derfor er jeg i veldig godt hold .
Potene og magen min er hvit, ellers er jeg rannete glbrun/grå med sorte tigerstriper, rødbrun snute og jeg har et solrt halsbånd med tre sølvstjerner som pynt.
Kjenner du meg igjen, så ring til Vivi-Ann, tlf, 93088696 så vi kan avtale når du kan hente meg, (hvis jeg da ikke har “stikki av” innen det).
Men prøv da, VÆR SÅ SNILL Å HENT MEG, SKAL LÅVE IKKE Å STIKKE AV IGJEN, tror jeg.

vivtvam@hotmail.com

Vivi-Ann Tvam

Mellomrommet
Dette underlige instinktive rommet
Som blir til der mennesker møtes
Og er

Noen ganger kjenner jeg det åpner seg
Mellomrommet
Da er det læring på gang
Da blir jeg kjent med et nytt menneske!

Andre ganger kjenner jeg det lukker seg
Mellomrommet
Da ville jeg viska alt ut
Skapt et nytt, åpent og raust
rom

Mellomrommet mellom mennesker
Stort eller lite
Hva gjør vel det?
Bare det er der

Mandag 30. september reiste Galleri Falkum og Øyvind Klemetsen til Blåbærbakken for å treffe Thore Heramb. Vi skulle også plukke ut arbeidene som skal vises i Skien.
Blåbærbakken ligger på Hadeland i et vakkert kulturlandskap

Blåbæbakken med atelier på venstre side.

Atelier

Thore Heramb i samtale med Øyvind Klemetsen

Thore Heramb og Øyvind Klemetsen på vei til atelier.

Trappa opp til atelieret

Thore er på plass i atelieret

Cecilie Heramb finner fram arbeider

Thore Heramb

Tore og Cecilie Heramb vet staffeliet.

I år er den mange års tradisjonelle skogdagen på Trintom droppet til fordel for en visningsdag på den nye barneskolen.
Jeg må si meg HELT uenig i den avgjørelsen. Skogdagen er en tradisjon som både foresatte, elever og lærere setter stor pris på. Turer i skog og mark er noe av det sunneste man kan oppleve. Å fjerne denne ene dagen da Øståsen viser seg fra sin beste side er helt uforståelig.
Kan noen svare meg på hvorfor denne dagen er byttet ut med en “skrytedag” på nye Trintom?
Hvorfor skal den nye skolen absolutt vises frem for elever og foresatte denne dagen, når de får se den HELE året ellers?
Helt uforståelig etter min mening.

Jeg liker å fiske. Også gjedde, der den ligger på grunnene og soler seg. Råheten da den sniker seg innpå sluken fra undersiden og klasker til er brutal! Lyden av tenner som klapper sammen bekrefter at dette er ferskvannets rovdyr. Har du ikke stålfortom når den kommer, mister du garantert sluken.

I sommer har Siv Jensen fisket gjedde i grumsete vann. Via Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har hun kasta ut åtet. For hun tror vel ikke at vi skal tro at dette ikke var et planlagt utspill som hun ikke visste om?

Senest i går bekreftet Siv Jensen at hun var enig med Christian Tybring-Gjeddes beskrivelser i hans kronikk . Det er oppsiktsvekkende.

Vi er født og oppvokst i norsk kultur siden tidlig på 60-tallet, så kom ikke her og fortell oss at kulturen vår ikke finnes. Til tross for at Oslo-folk, nordlendinger, vestlendinger, og folk fra «oppibygda» og «nerribygda» har vært i konflikt i 1000 år, så har vi alle definert oss som norske. Og de som absolutt ikke vil være med på laget, har fått lov å stå utenfor og kalle seg bergensere. I all vennskapelighet.

- Skriver Tybring-Gjedde og avsporer den viktige debatten om integrering. For den debatten taper Frp. De har nemlig ingen integreringspolitikk.

Ja, en del innvandrere har problemer med å få et økonomisk og sosialt fotfeste i Norge. De er ingen trussel for norsk kultur. Først og fremst er deres manglende deltakelse i samfunnet symbolet på fattigdommen i Norge. Det viktigste vi kan gjøre er å styrke deres muligheter for å få jobb. Det kan ta tid å lære seg norsk, å finne arbeid, og å orientere seg i et nytt samfunn. Enkelte trenger ekstra hjelp. Den skal vi gi, selv om den enkelte innvandrer har et hovedansvar for å søke jobb selv.

Arbeiderpartiets mål er at politikken skal styrke, ikke svekke innvandrernes muligheter og motivasjon for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Under hovedtanken gjør din plikt, krev din rett jobber vi hver dag for dette målet. Det har vi tenkt til å fortsette med.

Det er bekymringsfullt når unger ikke kan norsk når de begynner på skolen. Det er også en stor utfordring når norsktalende blir i mindretall i en skoleklasse. Jeg er i tvil om bussing er et riktig tiltak, men er åpen for diskusjonen. Men jeg skulle ønske at både Oslo og Drammen, som er de byene i Norge med høyest andel innvandrerbefolkning, hadde en mer aktiv politikk for sosial utjevning og at de prioriterte sosial boligbygging høyere. Det må finnes rimelige boliger i alle steder av byen slik at sosiale skillelinjer kan viskes mer ut uten behov for bussing. Dette må de to nevnte borgelige styrte byene ta mer på alvor.

Forestillingen om at det meste har gått galt i integreringspolitikken i Norge er ikke riktig. De aller fleste innvandrere i Norge har funnet seg godt til rette. De deltar i arbeidslivet, er økonomisk selvstendige, snakker norsk og deltar på samfunnets ulike arenaer. En ny generasjon unge med innvandrerbakgrunn er nå på full fart ut i utdannings- og arbeidsliv. Det er ungdom Norge trenger.

Suksessen var et faktum med " Udødelige sommerslagere "
Jeg ønsker derfor å videreføre arbeidet med å legge ut slagere fra Radio Lux og VG – LISTA som har vært populære på høsten.
Mange av listetraverene kom inn på sommeren og forsvant ikke før nærmere jul. Disse vil dere nok finne blandt sommerslagerene som fortsatt er tilgjengelige her på " Harestua i fortid , nåtid og fremtid "

Klikk her :

Hør de udødelige sommerlåtene

Jeg startet den 1 September med de første av en serie " Høstgule Blader " . Nye låter vil bli supplert i hele september.
**********************************************************************

Bangla Desh.mp3 – George Harrison

Soldier Blue.mp3 – Buffy Sainte – Marie

Please help me I’m fallin’.mp3 – Hank Locklin

Let’s think about living.mp3 – Bob Luman

It’ll be me.mp3 – Cliff Richard & The Shadows

En enkel sang om frihet.mp3 – Gro Anita Schønn

Oh Pretty Woman.mp3 – Roy Orbison

Every Little Thing She Does Is Magic.mp3 – The Police

Clair.mp3 – Gilbert O’Sullivan

Those were the days.mp3 – Mary Hopkin

Sultana.mp3 – Titanic

Mammy Blue.mp3 – Pop Tops

Ramblin’ Rose.mp3 – Nat " King " Cole

Telstar.mp3 – The Tornados
Violetta.mp3 – Ray Adams
Forever Young.mp3 – Alphaville

Karma Chameleon.mp3 – Culture Club

Do you love me.mp3 – Brian Poole & The Tremeloes

Then he kissed me.mp3 – The Crystals

If I had a hammer.mp3 – Trini Lopez

I mitt liv.mp3 – Inger Lise Rypdal
Rekkene.mp3 – ASA
Sail Along, Silv’ry Moon.mp3 – Billy Vaughn & His Orchestra

I Should Have Known Better [from the Film ‘A Hard Day’s
Night’].mp3 – The Beatles

Wooly Bully.mp3 – Sam The Sham & The Pharaohs
Je gi’kke opp.mp3 – Jahn Teigen

It’s Your Life.mp3 – Smokie

Baby make it soon.mp3 – Marmalade

Sweet Hitch-Hiker.mp3 – Creedence Clearwater Revival
Husker du.mp3 – Gluntan

Never marry a Railroad Man.mp3 – Shocking Blue

Milord.mp3 – Edith Piaf

Living Doll.mp3 – Cliff Richard & The Shadows

Have I the Right.mp3 – The Honeycombs

Guitar Tango.mp3 – The Shadows

What Are You Doing Sunday.mp3 – Tony Orlando & Dawn

Tell Laura I love her.mp3 – Ricky Valance

Hvordan har din sommer vært? Er du klar for en ny årstid? Sansen for det gode liv gjelder hele året. Nå er det høst, litt kjøligere, litt mørkere om kvelden og ferien er slutt, men ikke bruk energi på det, se fremover. Høsten er ikke bare grå og trist, den er fargerik og spennende. Det finnes mange planter og trær som virkelig stråler og setter farge på naturen nå. Akkurat som trening. Trening gjør deg glad, og gir deg overskudd!

Motivasjonen endrer seg hele tiden. Hvor motivert er du?
Viljestyrke –er en ”muskel” som blir sterkere ved å bli brukt. Men akkurat som andre muskler kan den også bli sliten. Tren den litt hver dag uten å belaste den for mye. Velg en aktivitet som er lett å gjennomføre og som oppleves positivt. Skriv gjerne ned det du planlegger å gjøre, da tenker du mer over det, det fester seg liksom litt bedre og gjør at du lettere gjennomfører det du planla. Sett deg delmål og gjør ditt beste. Gjør treningen gøy og variert og du vil erfare at endringene du gjør vil gi resultater. Tålmodighet og tro på det du driver med nytter.

En vane er noe vi gjør automatisk, og ofte uten å tenke over det. Kroppen vår er utrolig tilpasningsdyktig, og vi blir gode på det vi bruker den til. Så når sofaen føles veldig innbydende – vent, gjør en vri. Du rekker mye mer enn du tror.

Kroppen er et fantastisk redskap og er lagd for å brukes! En muskel blir sterkere av å brukes. Ømme muskler er et resultat av at den har jobbet og trenger litt tid for å komme seg igjen. La den få hvile seg litt, gjør noe annet. Velg aktiviteter som passer inn i hverdagen din og ikke legg lista for høyt. Det handler om å holde ut. Iherdig innsats kan føre til suksess? Tålmodighet og tro på det du driver med nytter. Så hold ut! Stå på og ikke gi deg!

Belønning?
Belønningen du får er en ny, sunn og sterk deg. Det kan være en gulrot?

Mye tyder på det. FrPs “Ti punkt for en bedre skole” , som ble lansert for noen dager siden, har fått en imponerende oppmerksomhet tatt i betraktning av at
- her er lite nytt, mest ei oppsummering av kjente FrP-posisjoner
- her er mye av det alle er enige om, som å ruste opp skolebygg, satse på læreren og på rektoren/skolelederen og slå ned på mobbing

Det som overrasker, meg i alle fall, er at FrP ikke har valgt å fornye seg litt, når de nå valgte å legge fram 10 skolepunkter.

Der SV og de fleste andre diskuterer elevvurdering og evaluering for læring som et viktig element i all undervisning, klamrer Frp seg til sitt “tallkarakterer i 5. klasse”-standpunkt.

Der SV og de fleste andre er opptatt å øke lederrekruttering, rektorskole og andre måter å støtte skolelederen i sitt arbeid på, er FrP mest ute etter å finne måter å kvitte seg med ledere på. Ikke det at åremål i seg sjøl er så negativt, – mange kommuner og fylkeskommuner bruker det i dag – , men at mer bruk av åremål er det forløsende virkemiddelet for å oppnå bedre ledelse i skole-Norge? Nei, det er nok FrP alene om.

Der verste er kanskje følgende: “FrP).”
Det er nemlig noe utdatert over en slik måte å tenke på. For det første hopper hun bukk over at musikk også er næring. Se på svenskene – musikk er en stor eksportvare. For det andre hopper hun bukk over at kreativitet og design kommer til å være grunnleggende viktig for arbeids- og samfunnslivet framover. Vi trenger derfor både basisfag og estetiske fag. Og vi trenger fra første stund å fokusere på at elevene skal lære å omgåes andre, samarbeide med andre, lære og utvikle seg sammen med andre. Alt dette er grunnleggende ferdigheter som det må øves på fra første stund.

Eller, nei, det mest utdaterte er nok likevel at de i sitt fokus på frafall IKKE nevner at vi trenger en mer tilpasset og variert og praksisnær opplæring ikke minst i ungdomsskolen og videregående skole. Og det at vi skal styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv slik at elevene kommer seg ut og vekk fra klasseromet i større grad, – blir heller ikke nevnt. Nei, virkemiddelet mht frafall er at “Dette vil FrP gjøre noe med gjennom å styrke opplæringen i matte, naturfag og norsk”.

Så er det til sist nesten litt søtt at de har med seg som eget punkt: “Kartlegge faglig nivå tidligere og gi individuell oppfølging”. Når regjeringa foreslo ei klok og nennsom kartlegging i barnehagen, stemte nemlig FrP i mot.

For å ta det siste først: Den 1. oktober åpner Stortinget.

Fram til da har avtaleboka/Outlokken følgende å by på, se lista nedenunder. I tillegg kommer
- et møte i den SV-initierte New Public Managementgruppa, der nå om lag 10 ulike fagforeningsrepresentanter og andre ressurspersoner er med på arbeidet med å foredle kritikken og komme opp med alternativer
- mange samtaler/møter med enkeltpersoner

AUGUST
- 24: Fylkesting + styre-/rådsmøte Kvinneuniversitetet + fylkkestyremøte Oppland SV om kvelden

- 25 – 27: Nasjonal opplæringskonferanse i Trondheim

- 31: Møte med Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning + styremøte i Gjøvik og Toten NTEU om kvelden

SEPTEMBER
- 1: Årsmøte i Norsk forening for kirkegårdskultur + rødgrønt debattforum om kvelden

- 2 – 4: Universitetet i Bergen + “Prosjektet: Kunnskapsløftet i oppvekstsenter”, eigd av Vik og Balestrand kommune med Høgskulen i Sogn og Fjordane som kompetansemiljø, har den gleda å invitere deg til
til konferanse i Fresvik + nteu arrangement den 3 og 4, Lisboatraktaten

- 6: Undervisning Saksbehandlerkurs “Etikk og Søvis”, Elverum + fylkesstyremøte Oppland nteu

- 7: KUF-komitemøte

- 8: Besøk Utdanningsdirektoratet

- 9: Seminar Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn + Forskerforbundmiddag

- 10 – 11: Landsstyre i SV

- 12 – 22: KUF-komitereise Canada og USA

- 29: UMB

Jeg har et plommetre som i fjor bugnet av gule saftige, velsmakende plommer, men i år er det nesten ikke en eneste normal plomme, bare noe svarte inntørka frukter, som øyensynelig har en sykdom. Hva er det som har gjort at årets avling ser slik ut og hva må en gjøre for å få et friskt tre år neste høst?

Håper noen som leser dette og som har kjennskap til sykdommer på frukttrær kan meg et svar.

epost:per-dav@online.no

Med vennlig hilsen
Per David Farstad

Høgskolen i Lillehammer er i mål med første doktorgradsprogram

Kunnskapsdepartementet har fastsatt opprettelse av doktorgrads-programmet “Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling” ved Høgskolen i Lillehammer.

Dette er viktig for alle oss som mener det er viktig med høgere utdanning og forskning også i distriktene, også utenfor de store byregionene. Ikke alle i det nasjonale politiske miljøet mener det!

Mer kan du lese her

For en tid tlbake kom det en folder i posten:Ny bussrute Harestua til Brandbu med avgang hver time,dette høres jo forferdelig bra ut,i og med denne skulle gå om Mohagen Næringsommeråde for der er det blitt en mengde arbeidsplasser.Jo dette må da bli bra,selv har jeg brukt bussen i den tiden jeg pendlet til Oslo og det fungerte jo bra.
Og vil vel anbefale mange flere til å hvere busspendler,og hadde jeg bodd for eksempel på Harestua og jobba på Mohagen ja jeg hadde hvert glad i den forbindelsen,og ut i fra den fine folderen vi fikk så så jo dette rigtig bra ut.
Men du verden begynte å se litt på rutetider,og hvist vi tar det som utgangspungt at man bor på Harestua og jobber på Mohagen en stand,så er det sansynelig at man begynner kl 0700 hvist man er vanelig arbeider da og arbeider til kl 1500.Ja da går det jo ikke å bruke dette tilbudet,men hvist man har en arbeidstid fra 0800 og til 1500 da kan man bruke bussen opp til Mohagen men hjem da:Nei det rekker du ikke for bussen går 1455 fra Brandbu og er på Mohagen 1501 og det er vel mange som må gå en bit for å komme til bussholdeplassen,det er et eget kapitel foresten.Det er en busstopp på Mohagen og den ligger ved Falck redningstjeneste.Vet om en persjon som prøvde å gå på bussen nede ved Mekonomen men nei der stoppet de ikke for det var farlig å stoppe utenfor bussholdeplass,det er vel noe i det med faren ved stopp utenfor busstopp,men igjend tilbake til jobbpendling,jobber du da der i ommerådet nederst på Mohagen og slutter 1500 så rekker du ikke noe buss nei da må du vel hvere annsatt på Falck tror jeg da går du på 1 minutt
Hapro som er en stor arbeidsplass der oppe kjører vel skift tror jeg og begynner du 1500 så kan du jo bruke bussen men hjem,nei da må du gå.
Skal dere dra til dere busspendlere gjør noe med rutetidene på denne strekningen så begynn 0555 fra Harestua og 0645 fra Brandbu så har ihvertfall folk muligheten til å komme på jobben med buss.Slik dette ser ut nå er det en mulighet og det er bilen,hvist du ikke har fleksitid da.
Så er det skift arbeidere da,de kommer da opp til jobben men må også hjem,kansje en ide å prøve en avgang fra Brandbu til de også.Her er det også mulig å flytte med seg ungdom som kansje har hvert på kino i Brandbu eller på besøk hos venner.Tror kansje det hadde hvert litt fint jeg.Det er jo ikke alle som har bil.
.

Denne høsten skal Kunnskapsdepartementet skrive en stortingsmelding om ungdomsskolen.
Det er ikke gjort tidligere. For at meldingen skal bli best mulig, er det viktig med innspill og debatt i forkant. Norsk skole har i for lang tid vært en ideologisk kamparena. Ungdomsskolen fortjener bedre enn det. Skolen trenger utvikling og fornying, men også langsiktighet.

Alle partier er enige om at frafall fra videregående skole og for lavt kunnskapsnivå er de største utfordringene vi har i skolen. Årsakene er ulike, men det er en tverrpolitisk enighet om at tidlig innsats er viktig. Tidlig trening i grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving er spesielt viktig for å legge grunnlag for å lykkes i andre fag. Så er en faglig uenige i hvordan en på en best mulig måte sørger for tidlig innsats. Det handler blant annet om metoder, og metodefrihet antar jeg at alle politisk mener vi skal ha. Tidlig innsats skal også motvirke dårlige karakterer ved utgangen av 10. trinn. Dårlige karakterer etter 10-årig grunnskole henger sammen med senere frafall fra videregående skole.

For å komme videre til beste for elevene har Senterpartiet tatt til orde for å innføre en mer valgbar ungdomsskole. Vi har hentet vår modell fra England. Alle elevene har der et obligatorisk antall timer i basisfagene, men kan velge fra en variert meny av fordypningsfag eller valgfag. Det kan være praktiske fag som mekanikk, praktisk-estetiske fag, mat- og helse osv eller mer teoretiske fag som fysikk, språk, naturfag, geografi etc. Slik ivaretas både de som ønsker teoretisk fordypning eller mer praktiske fag.

Vi mener en norsk utgave av det de gjør i England vil bidra til økt motivasjon for elevene. Økt motivasjon og mer glede ved å få fag du mestrer gir også muligheter for økt motivasjon i andre fag.

Senterpartiet har i mange år vært særlig opptatt av at elevgruppen som er praktisk anlagt har fått for lite oppmerksomhet. De praktisk flinke elevene har ikke fått anerkjennelse for sine kunnskaper i vår akademiske skoledebatt. Med Kunnskapsløftet forsvant siste rest av mulighet for å kunne velge mer praktiske fag i ungdomsskolen. Tidlig innsats kan bidra til å gi flere elever en god start, men i vår higen etter høgere teoretiske fagkunnskap, fjernet vi muligheten for å velge mer teori eller mer praktisk. En bedre løsning for disse elevene er noe vi tverrpolitisk bør bli enige om. Alle ønsker mer praktiskrettet undervisning, det kan vi få ved å endre ungdomsskolen mer i tråd med slik de gjør i England.

Om en er bekymret for at for få velger annet fremmedspråk eller realfagene handler da om å presentere disse fagene på en spennende måte både for elever og foreldre før en velger. Vi mener at en slik løsning vil føre til bedre resultater både i teoretisk fag og praktiske fag

Ting tar tid. Resultatene av de siste årenes reformer er fortsatt uvisse. Det betyr derimot ikke at vi ikke skal forbedre oss underveis. Innføring av Kunnskapsløftet, utviding av skoledagen og innføring av 6-årsreformen har vært basert i en forståelse av at bare det blir gitt god nok tid så vil kunnskap, motivasjon og trivsel øke.

Resultatene så langt viser at dette ikke er tilfelle alene. Verken høgre- eller venstresida har tatt til orde for noe annet enn å gjøre som vi alltid har gjort i norsk skolepolitikk; å sørge for at alle obligatorisk skal ha like mange timer i alle fag helt til de er 16 år. Senterpartiet foreslår at vi for en gangs skyld våger å tenke litt annerledes. En gjennomgang av timefordelingen som gir mulighet for flere valg vil ikke gå på bekostning av fellesskapsskolen, men gi elevene mulighet for mer tilpasset opplæring.

Energispørsmål betyr en ting = BRÅK !

Alle vil ha fornybar strøm, men ingen vil ha anlegg. Vi vil ikke ha vindmøller, vi vil ikke ha kraftstasjoner og vi vil ikke ha linjenett.

Det er ikke rart at den forrige regjering ikke gjorde en eneste bevegelse for å bygge ut og ruste opp linjenettet i Norge. Det var først etter at denne regjeringen tok over at en satte i gang med opprustning – akkurat som vi har gjort på jernbanenettet. Problemet for begge deler er at vedlikehold og oppgradering bør være en kontinuerlig oppgave, ikke noe en utsetter til det er tvingende nødvendig.

Hardangerlinja er blitt sommerens hete sak. Jeg forstår godt de som ikke vil ha nett i nærheten av seg og deres legitime behov for å kjempe mot dette. Turistforeningen har gjort en god jobb med å lage overdimensjonerte bilder av høyspentmaster med ledninger og innføre ordet MONSTERMASTER. Det satte grelle bilder i hodet på oss! At de ikke stemmer helt med virkeligheten er ikke så farlig. Senest i Aftenposten lørdag var det bilde av ledninger som hang over en av sidearmene til Hardangerfjorden – på samme sted som monsterlinja skal krysse. Det tror jeg folk knapt nok la merke til…

Det høres også ut som om en ikke har utredet sjøkabel. Det er gjort. En finner kortversjonen på nettet hvis en vil lese. Å gjøre det en gang til er helt ok. Dagens utredning viser at det er mulig med kabel, men vurderingene var at ulempene ville være høyere enn gevinsten. Muffehus (bildet)vil bla komme i vasskanten der en går fra kabel til luftspenn. Det fører imidlertid til at vi kanskje igjen vil måtte ha mobile gasskraftverk på plass. Det er jo ikke særlig miljøvennlig… ikke er det billig heller.

Midt-Norge er blitt en verkebyll med høye strømpriser og sårbart nett. Ny linje er bygget Nea-Jerpestrømmen for å forbedre kapasiteten, men Ørskog – Fardal vil bedre forsyningssikkerheten. Denne linja skal krysse innseilingen til Geirangerfjorden… I samme område får småkraftprodusenter nei til konsesjon fordi det ikke er plass i nettet.

Nord-Norge står så for tur. Det kan virke som om vi søringan har glemt utfallet der i -07 da det ble mørkt i husan over store områder. Balsfjord – Hammerfest er nå under planlegging. Kravet om kabling kommer sikkert. Her snakker vi ikke om sjøkabel, men om reinsdyras beiteområder. De liker nok ikke ledninger, men jeg er ikke så sikker på om de liker kabelgater heller?

Nettleia kommer til å bli høyere, og det er bra for fjernvarme og bioenergibransjen.

Jo da, uansett hvordan det blir i Hardanger vil OED-ministeren få det heftig i flere år framover. Uansett er høyspentnettet ikke en lokal sak. Det er en sak som vedkommer oss alle. Hensyn må tas så langt det er mulig. Også kabling på kortere strekk må vurderes. Kabling på lavere spenningsnivå gjøres jo i stor grad i dag og ligger inne i energiloven. Det blir interessant å følge med på hvordan vi skal bygge nett framover.

Arbeidet med ny Hardangerbru er allerede i gang. Jeg registrerer at det er ok å bygge en bro med sidetårn på 200 meter og seilingshøyde på 55 m som skal krysse sjølve Hardangerfjorden. Det jeg ikke forstår er at monsterbro er greit mens en kraftlinje som skal krysse en sidearm ikke er det.

I rest my case i denne omgang og ser fram til bedre forsyningssikkerhet over hele landet :-)

Det har i alle fall ikke jeg bestandig gjort… , men nå blir det en annen dans!

I dag var jeg på besøk på Norsk senter for Informasjonssikkerhet, Norsis, på Gjøvik. Et kontor som gir råd og veiledning for alle som spør om informasjonssikkerhet. Et slags IKTens Trygg Trafikk. Der fikk jeg bla demonstrert hvor lett det er å bli lurt og få tømt pc’n sin på no time! Eller hvordan en i dag kan ta over pc’n din med program en finner på internett…. ID-tyveri er big buisness!

At barn utvikler “ryggmargsrefleks” på linje med bilbeltebruk i forhold til nettsikkerhet er viktig. Datakriminalitet har i dag høyere omsetning enn narkotrafikk, så her er det snakk om mye penger. Hvordan sikrer vi alle data vi lagrer slik at bare de som skal ha tilgang faktisk har det?

De poengterte info til ansatte om forhåndsregler som bør tas. Til syvende og sist er det oss sjøl som er den siste “brannmuren”. Bedriftsstyrer bør alltid spørre om datasikkerheten i selskapet. sitt, og da også om hvordan en jobber overfor ansatte.

Vi som sitter med hele “kontoret” på telefonen vår, bør nok også være litt mer oppmerksom på hvordan vi håndterer den. Tilgang til e-post, kontakter osv, osv kan være god butikk når det videreselges… Jeg fikk “sykkellås” til min bærbare pc. Det har jeg aldri sett før, men er nok en lur forsikring som burde gå som varmt hvetebrød i næringslivet :-)

Høgskolen i Gjøvik, som ligger et steinkast unna, er Europas ledende miljø på informasjonssikkerhet. Polities materiell og datatjeneste ligger på Jaren. Forsvarets tyngste IKT-sikkerhetsmiljø ligger på Jørstadmoen. “Sikkerhetsaksen” i vest-Oppland besitter noe av den høyeste kompetansen i Norge på Info-sikkerhet. Det burde inspirere til at flere får lyst til å velge realfag!

Ta sikkerhetssjekken her:

http://www.norsis.no/