Hadelending

Jeg blir så glad av innleggene til Gunder Thoresen og Harald Johnsen. Eneste fornuftige er Åslinjealternativet. 4-felts motorveg blir jo bygget for å passere Hadeland, og det gjør den best over åsen – strake vegen fra Brovold til Lygna. Utbedring av nåværende rv4 til en trafikksikker lokalveg er det vi trenger i Viggadalen. Sikkert mye billigere også uten erstatning for hus og matjord, for ikke å snakke om tuneller og utvidelsen av Jarenbrua.
Anne-Mari Bakken

Det mangler rundt 4000 førskolelærere i barnehagene i Norge. Det er et stort behov for å rekruttere flere førskolelærere.
Barnehager som ikke klarer å rekruttere førskolelærere, får ofte dispensasjon fra utdanningskravet i barnehageloven. Dette har vært situasjonen i mange år. Det er mange årsaker til mangelen på førskolelærere, men førskolelærerne selv svarer at lønn og bedre fagmiljø for utvikling er viktig for at de skal fortsette å jobbe i barnehagen.
I følge tall hentet fra KOSTRA har antall dispensasjoner fra kravet om godkjent førskolelærerutdanning økt mye i Jevnaker kommune. I 2009 var tallet 3. I 2010 var tallet 9.
Det har i samme periode vært en stor økning av antall dispensasjoner i Oppland, mens det i Hedemark og Buskerud har vært en nedgang.

Utdanningsforbundet Jevnaker har kommet med følgende innspill til planen for å rekruttere og beholde førskolelærere i barnehagene.

1. Godt arbeidsmiljø
Mindre barnegrupper.
Mulighet for god kvalitet

2. Etterutdanning
Jevnaker kommune bør tilby førskolelærere etterutdanning hvert 5.år.

3. Tilbud om barnehageplass for førskolelærere

4. Støtte til utdanning
Lage støtteordninger for å hjelpe de som ønsker å ta førskolelærerutdanning.

5. Øke lønn for pedagogiske ledere
Jevnaker kommune ligger langt under de fleste kommuner når det gjelder lønn for jobben som pedagogisk leder Dette er ikke et konkurransefortrinn. Lønna må økes betraktelig.
6. Lønnsmessig uttelling for videreutdanning
Dette gjelder både for utdanning som er tatt og Jevnaker kommune har nytt godt av i mange år allerede, og utdanning som tas i framtida.

7. Arbeidsplasser i barnehagene
Mange pedagoger i barnehagene har ingen skjermet arbeidsplass. Å kunne trekke seg tilbake og utføre for – og etterarbeid på arbeidsplassen vil være en forbedring.

8. Tilrettelegging av arbeidsplassen for voksne.
Det er viktig for de ansatte at barnehagene tilrettelegges slik at belastningsskader ikke oppstår.

9. Rekrutteringskampanje rettet mot ungdomsskoleelever

Tiltakene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge.

Det haster med å få besatt ledige førskolelærerstillinger, og gjøre som kommunen har ønsket, nemlig ”Tidlig innsats”. Tidlig innsats handler om kvalitet til de minste.

Resolusjon ved Utdanningsforbundet Jevnakers årsmøte 27.mars 2012

Eyvor Jahren
Leder og HTV for Utdanningsforbundet Jevnaker

De grunnleggende pilarene med markedsliberalisme, er at alt skal privatiseres og offentlige eiendommer skal selges billig til spekulanter! Alt handler om å skape et marked. For å nå dette målet anvendes brukerundersøkelser, konsulenter (betalt av det offentlig), kommersielle medier, lobbyister, og selvsagt markedsorienterte politiske partier som pressgrupper. Videre er det skattebetalerne som skal betale for å utvikle dette systemet, og hvor stadig større andel av skatteinntektene viser seg å gå til private utbytter fremfor på samfunnsfellesskapet. Et system som over tid forverrer den offentlige økonomien og mulighetene til å utvikle velferdssamfunnet i tråd med den generelle samfunnsutviklingen.
All erfaring fra markedsliberalistiske land, er at når helsetjenestene går fra demokratisk forvaltning over til markedsliberalistisk privat styring – slik som foretaksmodellen i praksis er – så er det første steg på veien til helt og holdent/ delvis private helsetjenester.
Ovennevnte politiske valg – og innføring av et helsemarked – har skapt et todelt helsemarked. Et marked for de med økonomi til helseforsikringer/ eller økonomi til å komme først i helsekøen, og et tilbud for dem som ikke har økonomi til kjøpe seg frem i køen. I helsemarkedet heter ikke en pasient lengre enn pasient – men kalles nå for «ordrereserve». Kan sosialdemokratiet leve med denne utviklingen?

Hvorfor er det blitt slik? Det skyldes i all hovedsak to forhold;
Det ene er regnskapssystemene underlagt New Public Management-filosofien (NPM), dvs vår tids markedsliberalistiske system. Et system hvor etikk, moral, menneskeverd og likeverd-tankegangen erstattes med et system med utsiling av «lønnsomme» og «ulønnsomme» tjenester. Innen for helse handler det om «lønnsomme pasienter» og «ulønnsomme pasienter». De «lønnsomme» pasientene kanaliseres gradvis mot det private helsetilbudet, mens de «ulønnsomme» pasientene forblir det offentliges ansvar. Dette er i praksis å innføre et slags kastesystem på helsetjenester. Hvem NPM-filosofien har vært lønnsom for – er et betimelig spørsmål å stille i denne sammenheng! Det er neppe majoriteten av befolkningen!

Det andre forholdet er, at med «AS-ifiseringen» så settes demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser helt eller delvis ute av spill. Styringen og kontrollen av helseforetakene har politikerne i praksis overlatt til privatpersoner som har «de riktige markedsliberalistiske holdningene» i foretakene og AS-ene! Disse privatpersonene (helsebaronene) styrer foretakene AS-ene helt uten forankring i befolkningen og politiske (demokratiske) vedtak. Styrenes viktigste oppgave synes å være å sile ut nettopp hva som er lønnsomt og hva som ikke er lønnsomt, og fordele disse tjenestene. Funksjonsdelingene i Sykehuset innlandet HF i 2006-2007 var/er et slikt resultat. Et system som betyr at enkelte sykehus fikk hovedvekt av ulønnsomme pasientene med dertil økonomisk dårlig resultat, mens andre sykehus fikk hovedvekt av lønnsomme pasienter.

Hovedproblemet i dag er at sykehusene drives med et uverdig demokratisk underskudd. De såkalte «folkevalgte» representantene, som er oppnevnt i helseforetakenes styrer, oppleves å ha blitt en type gisler for utøvende administrativ helsepolitikk i foretakene. Hva og hvem representerer disse personene? I styrene er det slik at kreves det 100 % lojalitet (ellers blir man byttet ut). Problemet er at de såkalte «folkevalgte» er i stort mindretall!
Et annet problem er at hva slags styrer har vi egentlig i dag? Nylig ble en sentral leder fra helseregion vest hentet inn som styreleder i et helseforetak i helseregion øst. Er vi i ferd med å utvikle et system med et slags «helsebaroni»? Denne form for styreutnevnelser er neppe sunt for utviklingen av landets helsepolitikk, og kan vel best betegnes som en form for «innavl».

I perioden 2002 til 2007, ble det gjennomført en sykehusaksjon i Hedmark og Oppland. Den medførte at sykehusledelsen måtte gjøre mange retretter i forhold til funksjonsdelinger mv, og «helsebaroenes» drøm om et stort felles sykehus for Hedmark og Oppland ble lagt på is. Demokratiet fungerte – tross helsebaronenes og politikernes forsøk på det motsatte!

Styret i Sykehuset innlandet HF har i disse dager sendt ut et høringsdokument strategidokumentet 2025. På nytt ser vi at styret vil gå innfor et nytt storsykehus lokalisert til Moelv-regionen. Hvor er disse beslutningene forankret samfunns politisk og faglig?
Den gangen dagens sykehusstruktur ble lagt, utgjorde sykehusene en viktig del av forsvars- og beredskapsstrategien i Norge. I tillegg var sykehusene støttet av forsvarets sanitetsavdelinger der det var militærforlegninger. I dag er flere forsvarsanlegg nedlagt, og dermed flere av forsvarets sanitetsavdelinger. Til en hvis grad har distrikts medisinske sentere erstattet disse. Men med de store geografiske avstandene som er i Hedmark og Oppland, er det neppe tilrådelig å etablere bare et stort sykehus for begge fylkene.

En av begrunnelsene for å etablere et storsykehus, er at man trenger «et stort og godt fagmiljø». Er det noen som seriøst tror at de personene i storbyene som har tegnet helseforsikringer/ har god økonomi finner seg i å få 20 – 30 minutters lengre reiseavstander til nærmeste sykehus – med tilhørende økt helserisiko? Neppe! Min spådom er at dersom de offentlige sykehusene i de store byene i Hedmark og Oppland legges ned, vil det legge grunnlaget/ skape press for etablering av flere private sykehus – noe man kan anta at «helsebaronene» har kalkulert med for å skape mer marked på helsetjenester. Et annet spørsmål er hvorvidt dagens fagekspertise på sykehusene vil pendle/ flytte til Moelv. Er det attraktivt nok? Min spådom er ved eventuell etablering av private by-sykehus, vil trolig den faglige ekspertisen søke seg dit fremfor å pendle til et storsykehus på Moelv-regionen.

Trenger man et et stort og godt fagmiljø dvs et spesialsykehus – så kan løsningen være å bygge det – ikke ødelegge den etablerte sykehusstrukturen!

Økonomi vil jo være det store spørsmålet om man velger å bygge et stort sentralsykehus for Hedmark og Oppland. Det gjelder også økonomi til infrastrukturen (herunder trafikkmengden som et storsykehus vil fremtvinge). Disse pengene finnes ikke i dag! Og dagens markedsbaserte sykehusøkonomi har mange fellestrekk med den økonomien som mange EU-land har utviklet i den forstand at det går meget dårlig. Vil det ikke av den grunn være mer fornuftig å bruke penger på moderne utstyr i sykehusene, fremfor på ny bygningsmasse? Nytt storsykehus må også ha nytt utstyr – i tillegg til store bygge kostnader.
Et annet spørsmål er hvor mange av dagens pasienter på sykehusene trenger den spesialiserte behandlingen som det snakkes om som grunnlag for at man vil etablere i «ett stort fagmiljø»? Vil det ikke være mer pasient- og samfunnslønnsomt å fortsette å sende disse pasientene til Oslo eller andre steder – slik det gjøres i dag?

Vi ser at politiske partier i disse dager sender høringssvar på «helsebaronenes» strategidokument 2025? Når har velgerne bestemt at politikere skal opptre som lobbyister? Er det ikke slik at det er politikere som skal bestemme i et demokrati? Politikernes oppgave bør og skal være å sikre alle innbyggerne trygge gode helsetjenester på likeverdige vilkår, og sikre helsetjenester ut fra forsvars- og beredskapshensyn for hele landet!
Det er vel få (eller ingen) som mener noe annet enn at ansvaret for sykehusene og dets tjenester må tilligge staten å forvalte, men foretaksmodellen viser til det fulle og hele å være overmoden for skroting. I hvert fall om man skal motvirke markedsliberalismens privatiseringsiver, hvor privat profitt teller mer enn befolkningens behov for helsetjenester.
Jeg har problemer med å se de store samfunnsmessige fordelene med ett felles Hedmark/Oppland sykehus fremfor de mange fordelene dagens sykehusstruktur har!

Vinmonopolet må miste dette monopolet, sier stortingsrepresentant Harald T. Nesvik til Avisenes Nyhetsbyrå.Frp foreslår nå at butikker må få lov å selge øl med under åtte prosent alkohol. I dag er grensen 4,7 prosent.
– Der folk kjøper ordinært øl bør også sterkølet kunne kjøpes. Det er stadig flere som kjøper sterkøl i Sverige, sier Nesvik, og går inn for at alt øl skal ha laveste avgiftssats.
– Men er dette et stort folkekrav?
– Nei, men dette er en del av en større pakke knyttet til det som har med grensehandel å gjøre. Nå vi nå går inn i påsken, så valfarter nordmenn til Sverige for å gjøre sine innkjøp. Tollvesenet gjør stadig større beslag, også når det gjelder øl. Det handles generelt for 11 milliarder kroner i Sverige. Det taper vi norske arbeidsplasser på, sier Fremskrittspartiets næringspolitiske talsmann.
– Tidligere har det vært brukt som et alkoholpolitisk virkemiddel at sterkøl bare skal selges på Polet. Det er rett og slett bare tull. Dette har ingen ting med alkoholpolitikk å gjøre. Dette er bare symbolpolitikk, sier Nesvik. Mye av sterkølet brukes til mat, poengterer Frp-representanten.
Han mener at forslaget vil være med på å hjelpe norske nisjebryggerier, som ikke får lov å markedsføre produktene sine i Norge.
– Salget av sterkøl har økt sterkt den siste tiden, sier Nesvik.
Han er enig med Bryggeriforeningen, som hevder at de norske nisjebryggeriene har mye av æren for den økte interessen for norsk ølmangfold. Ved utgangen av august 2011 var det solgt drøyt 526.000 liter sterkøl med over 4,5 prosent alkohol. Det er en økning på over 40 prosent sammenlignet med samme periode i 2010.
Hos Vinmonopolet har antall ølsorter økt fra rundt 60 til over 500 på ti år. Importøl står for mye av økningen, men antall norske ølsorter har steget fra om lag 30 til rundt 100, ifølge tall fra Vinmonopolet.Tollvesenets beslag av øl og vin fortsatte å øke i fjor. Spritbeslagene gikk kraftig ned. I 2011 beslagla Tollvesenet nesten 415.000 liter øl, en økning på nær 26.000 liter fra 2010 og åtte ganger så mye som i 2001.
Mens Systembolaget nesten har doblet sitt salg av sterkøl til nordmenn de ti siste årene, har salgsøkningen av brennevin nær stoppet opp. Spritsalget økte med beskjedne ti prosent de siste ti årene.
Nesvik vil over påske legge fram et Frp-forslag i Stortinget der det åpnes for at sterkøl skal kunne selges i dagligvareforetninger. Aldersgrensen settes til 18 år som på vanlig øl. Videre vil Frp senke avgiften på sterkøl, ved at det avgiftsbelegges som ordinært øl. (ANB) Hva mener du ?

Partene i arbeidslivet har barket sammen for å diskutere «IA-avtalen» – hvordan sykefraværet kan reduseres. Frp-leder Siv Jensen mener alle bør gå i seg selv og tenke på hvorfor de lar være å gå på jobben:
- Alle kjenner noen som benytter seg av en «tre dagers egenmelding» – men som ikke er syke. Si fra til dem, sier hun. Jensen trekker frem «nabokjerringa» til Gro Harlem Brundtland (Ap):
- Kanskje på tide å vekke liv i henne, spør Jensen.
Det var i en nyttårstale i 1996 at daværende statsminister Gro Harlem Brundtland etterlyste «nabokjerringa», som et symbol på et trygt nabolag der folk bryr seg om hverandre. Hva synes du ?

Fremskrittspartiet og Per Sandberg, som leder Stortingets justiskomité, konstaterer at samfunnet får for lite igjen for milliardene som brukes på politiet.
– Det er nå mer enn ti år siden politiet ble omorganisert. Politidirektoratet ble opprettet og antall politidistrikt ble halvert. Vi er ikke fornøyd med resultatet, sier Sandberg til Dagbladet.
– Jeg kan ikke se at det har kommet noe produktivt ut av Politidirektoratet. I sin nåværende form bør Politidirektoratet nedlegges, sier Sandberg.
Frp ønsker også å se på pensjonsalderen for polititjenestemenn, samt å skille politiet fra påtalemyndigheten. Sandberg vil omorganisere politiet fra 27 politidistrikt til fem– seks politiregioner. Mindre lensmannskontor må legges ned, og det skal opprettes nye politiposter med døgnkontinuerlig beredskap.
Fremskrittspartiet vil også omorganisere politiets bruk av penger.
– Politiet trenger et eget investeringsbudsjett, ved siden av driftsbudsjettet. I dag er virkeligheten at 90 prosent av midlene til politiet er øremerket. Politiet må få budsjetter som gjør at de kan bekjempe kriminaliteten, sier Per Sandberg. Hva mener du ?