Hadelending

Jula er en tid som de fleste av oss ser fram til å feire med god mat og samvær med familie. Når juletreet er pyntet og forberedelsene til denne høytiden er unnagjort, er det bare å glede seg. Dessverre er det ikke slik for alle.

Mange barn og unge over hele landet gruer seg til jula. De vet ikke om det vil være julemat på bordet, om de har juletre i år, om mor og far kommer til å bli like fulle i år som de var ifjor. For mange barn er foreldrenes fyll hverdagskost; for noen av dem er også vold en del av hverdagen, som et resultat av at en eller begge foreldrene er beruset. Når de kommer på skolen igjen etter juleferien er over, er det vanlig at det prates om hvordan man har feiret jula og hva man fikk. For disse barna blir skillet mellom medelevenes og deres egen opplevelse av julefeiring stor. Det kan føre til at de føler seg veldig alene, og ikke våger å snakke om det til noen. Det er vondt, skremmende og pinlig for dem. Problemene de har hjemme usynliggjøres. Det er en kjent sak at vold og alkoholmisbruk i hjemmet kan føre til psykiske problemer, også senere i livet, langt ut i voksen alder.

Noen ganger er det heller ikke snakk om fyll hos foreldre, men endring av atferd etter å ha inntatt litt for mye alkohol til maten. Dette vil barna merke og det kan være ubehagelig for dem å forholde seg til. Foreldre er tross alt sine barns forbilder og deres trygghet. Denne tryggheten kan brått forsvinne når barna blir usikre på mor og fars oppførsel. “Hvorfor er mamma så rar? Pappa virker så annerledes. Hva er det som skjer?”

Vi må prøve å bli oppmerksomme på disse barna og synliggjøre oss som medmennesker. Det er aldri lett å vite hvordan man skal gå fram hvis man vet foreldrene deres drikker seg fulle i julen. Man kan kanskje ikke gjøre noe med foreldrenes alkoholmisbruk, men man kan bidra til at julen vil se litt lysere ut for de barn og unge som lever under disse forholdene. Om det så bare er å stikke innom med litt bakst eller for å ønske god jul, så kan det hende at man har utgjort en større forskjell enn man tror. Det handler om å bli sett. For barn som har det vanskelig i julen, og ellers, kan det være den beste julegaven de kan få.

Mens Norges befolkning nærmer seg 5 millioner innbyggere, er Oslo på vei til å runde 600.000. Nettoinnvandringen til Norge har aldri vært så høy som i fjor. Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde torsdag nye beregninger over folketilveksten i 2010. Den viser at innbyggertallet i Norge øker med 65.000 personer i år. Dette er mer enn i noe annet år tidligere. Innflyttingsoverskuddet på rekordhøye 44.000 personer står for to tredeler av befolkningsveksten. Til tross for at du må tilbake til 1974 for å finne et høyere fødselsoverskudd enn i år, 21.000 flere fødte enn døde, utgjør fødselsoverskuddet bare en knapp tredel av befolkningstilveksten.
SSB anslår at det vil bo 4.923.000 personer i Norge ved årsskiftet. Oslo vil mangle bare 49 innbyggere på å runde 600.000 i folketall. Det er også Oslo som har hatt den største folkeveksten i år med 12.649 personer. I landets nest minste kommune Modalen i Hordaland øker folketallet med 23 innbyggere til 367 ved utgangen av året. Det gir Modalen den største forholdsmessige folkeveksten på 6,69 prosent.
Den største forholdsmessige nedgangen i folketallet kom i Verran i Nord-Trøndelag. Med en nettonedgang på 323 personer sank folketallet i Verran med hele 11 prosent til 2.591 innbyggere. Hva synes du om den store innvandringen ?

Grove drap, nådeløs nedplaffing av sivile mennesker, fortvilte skrik, vanvittige blodbad, kjøp av seksuelle tjenester samt narkotikabruk har blitt en del av hverdagen for svært mange barn og unge her i landet.
Julen nærmer seg og nye utgaver av lite oppbyggelige dataspill vil trolig finne veien til våre håpefulle – flott innpakket i årets julepapir. Er det virkelig dette vi foreldre ønsker for barna våre? Om svaret er nei – er det på tide å våkne!

En rapport fra Medietilsynet, ”Barn og digitale medier 2010”, viser en urovekkende utvikling og at det er på tide å bevisstgjøre foreldre om barn og unges spillvaner.
Halvparten av barn og unge mellom 9 og 16 år har spilt dataspill med 16 års aldersgrense og 41 prosent i samme aldersgruppe har spilt spill med 18-års grense. Enda mer bekymringsfullt er det at hele 30 prosent av aldersgruppen 9-12 år har spilt dataspill med 18 års grense.
Er vi som foreldre bevisstløse for hva våre barn foretar seg eller bukker vi under for podens press når vi opplever å høre argumenter som ”alle andre får lov å spille”?
Søker vi informasjon kan barnevakten.no være et godt sted å begynne. De skriver bl.a. følgende om tre av de mest populære og kontroversielle spillene:

”Call of Duty”: 18 års aldersgrense. Spillerne deltar i svært grove drap og realistiske voldshandlinger. Mennesker plaffes nådeløst ned med ulike typer våpen, ofre skriker, blodet spruter og døde kropper blir liggende i blodpøler. Språkbruken er svært grov og spillet har fått massiv kritikk. Det handler ofte om å drepe så mange uskyldige mennesker som mulig og passer absolutt ikke til noen under 18 år.

”Grand Theft Auto”: 18 års aldersgrense. Spillerne kan angripe folk med balltre, skytevåpen eller kjøre dem ned med biler – så blodet spruter. Man har mulighet for å kjøpe seksuelle tjenester og deretter drepe og rane den prostituerte. Spillet inneholder svært grovt språk, sex, nakenhet og narkotikabruk. I USA har flere ungdommer utført drap som har likhetstrekk med hendelser i spillet.

”World of Warcraft”: 12 års aldersgrense. Oppdragene er preget av vold og drap, og har ofte et makabert innhold. Spillet er svært tidkrevende og har ført til at ungdom ofrer skole, venner og fritidsaktiviteter. Spillet skaper mestringsfølelse samt forpliktelser til å stille opp for laget sitt. Noe som har ført til mange tilfeller av spillavhengighet.

Forskning viser at barn som spiller mye voldelige dataspill, vil få et mer likegyldig forhold til vold i samfunnet rundt seg.
Bør vi som foreldre ikke ha annet å tilby våre barn enn timevis med påvirkning fra slik ”underholdning”?
Barnevakten oppfordrer foreldre til å tilegne seg kunnskap om populære dataspill, samarbeide med andre foreldre, være tydelige og våge å sette grenser i forhold til blant annet aldersgrenser og spilletid.
Det er vel en del av foreldrerollen – er det ikke?

Jeg har full respekt for andre kulturer og religioner. Men barneskolen må være en arena der det kulturelle og religiøse legges igjen hjemme, sier Mette Hanekamhaug (Frp) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget til Dagsavisen. Forslaget om forbud gjelder kun bruk av hijab og nikab, ikke andre symboler som kan knyttes til religion. Hijab er et kulturelt symbol på kvinneundertrykkelse. Det er ikke det kristne korset. Korset er heller ikke stort og prangende, og ikke til hinder for å delta i svømmeundervisningen, sier Hanekamhaug.

I forslaget fra Frp heter det: «Når man tvinger barna til å bruke hijab blir de lært opp i et kjønnsapartheid, som forkynner at kvinner er mindreverdige og må dekke seg til for ikke å vekke menns ukontrollerbare seksuelle lyster. Å på denne måten gi kvinner skylden for voldtekt er i seg selv alvorlig. Enda verre er det når denne tankegangen går så vidt som vi i dag ser tendenser til, der små barn blir ikledd hijab for ikke å vekke menns begjær». Hanekamhaug mener venstresiden bør støtte forslaget. De sosialistiske partiene roper som regel høyt når man diskuterer kvinnefrigjøring. Det er nettopp det vi snakker om her. Undertrykkelse av små jenter, sier hun. Hva mener du ?